Nyhetsfeed

Eric The Red: En personlig favoritt, om enn litt uslepen.

Tyr - Eric The Red

Når det gjelder all kunst er jeg slik at det er noen verker som bare blir hos meg, og hver gang jeg vender tilbake så skaper de samme inntrykk. Frysningene kommer på samme sted i hver låt, i samme linje i diktet, i samme scene i filmen. I 2003 kommer TYR ut med albumet «Eric The Red» på det færøyske plateselskapet Tutl, og første låta på den skiva er vel ennå til dags dato hovedgrunnen til at bandet er på lista over artister hvis skiver jeg kjøper uhørt.

Og den lista blir kortere for hvert år som går.

Så hva er det da med «Eric The Red», eller nærmere bestemt første låta «The Edge», som skapte et slik inntrykk? Vel, etter nøye musikkanalyse/sjelegranskning/drømmetydning endte jeg på at det nok er fire faktorer; blandingen av færøysk og engelsk språk, melodilinjer inspirert av gamle folketoner, relativt originale taktskifter, og et narrativ i teksten som man heller ikke finner så alt for ofte. Hvor vidt lyrikken i låter er viktig variere fra band til band, og person til person, men personlig synes jeg det er veldig bra med tekster som forteller en historie. Totalt klarte i TYR i allefall å skape et førsteinntrykk med «The Edge» som kapret meg fullstendig.

“historie om en konge som angrer på valget han tok da han fulgte tingets råd og tillot tre unge menn å miste hodet”

I «The Edge» får vi presentert en historie om en konge som angrer på valget han tok da han fulgte tingets råd og tillot tre unge menn å miste hodet. Angeren som følger kommer fram gjennom tekst, og melodi. Både bakgrunnstemaene til bass og rytmegitar, pluss solodelene bidrar. Etter den vinnern av en førstelåt så kan det bli vanskelig å følge. Ingen andre på skiva kan helt leve opp til den, men noen andre gullkorn er det virkelig der.

Jeg kan trekke fram «Dreams», det er også en veldig sterk låt, av mye samme grunner som «The Edge». Den presentere også den herlige blandingen av progressiv metal og folketoner, inspirert delvis av Dream Theater og delvis av gammel færøysk musikktradisjon. Ikke mange andre band kan stille med den blandinga der!

Men jeg har allikevel ikke et like nært forhold til alle sangene på albumet. Coveret av drikkevisa «The Wild Rover» er ikke noe særlig annet en morsom artefakt. De elektriske gitarene har en alt for ren lyd til at den funker for min del, og det samme gjelder vokalen til Heri Joensen. Drikkeviser liker jeg best skitne, kanskje til og med snøvlende. Flere av de andre låtene faller litt i den fella som mye progmetal gjør for min del; de blir for lange, kjedelige, og gitarsoloene blir mer plagsomme enn noe annet. Der faller jeg av. Det blir ikke noe repeat på dem.

«Eric The Red» er ikke på min topp ti liste over album gjennom tidene. Men «The Edge» og «Dreams», i tillegg til mange enkelt deler her og der i det andre låtene (hør den utrolig fete introen til «Alive»!), gjør at dette blir et album jeg gjerne trekker frem fra glemselen allikevel. Nyere album av bandet har jeg hatt mye glede av også, kanskje kommer det noe mer fra meg om de utgivelsene, ved en annen anledning.

2006 re-releasen på Nuclear Blast ligger forresten på Spotify.

Lenker:
Hjemmeside
Facebook

Om Magnus H Blystad (17 Artikler)
Opprinnelig Hamarsing men har nå tilholdssted i Oppegård med familien. Lytter mye til folk og melodeath innen metall men er egentlig relativt altetende. Det beste er alltid de som ligger helt i ytterkanten, og de banda som gir 100% for sin egen greie, hva nå enn det er!
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*