Nyhetsfeed

Wilderun 2015: En kickstarter suksess!

Wilderun - Sleep At The Edge Of The Earth

Konseptalbum er noe jeg har vært svak for siden jeg hørte The Wall på kassett for rundt 20 år sida. Jeg setter pris på band som prøver å lage et album hvor hver låt har en rolle, og låtene til sammen bidrar til noe mer enn de er alene.

Om det er noen gjennomgående historie på “Sleep At The Edge Of The Earth” har jeg ikke fått klarhet i, men i forhold til gjenbruk av melodilinjer og tematiske titler er det her virkelig et konsept album. Så gjenstår det da å finne ut om enkeltlåtene klarer å spille rollene like godt som som de bør.

Ok, se for deg følgende:
En blender får puttet  i seg litt prog, litt folk, litt symfoni og avsluttes med et lett dryss ekstrem metal. Spørsmålet er da; will it blend? Til en viss grad så ja,  det gjør det.

Ok, se for deg følgende:
En blender får puttet  i seg litt prog, litt folk, litt symfoni og avsluttes med et lett dryss ekstrem metal. Spørsmålet er da; will it blend? Til en viss grad så ja,  det gjør det. Folk og symfoni delene glir relativt sømløst inn mellom de tyngre, mer ekstreme, metal delene. Taktbytter med et nesten Dream Theater preg er for det aller, aller meste ikke irriterende. Dobbeltpedalene og growlinga gir en ekstra tyngde og aggresjon. Og det beste er selvfølgelig de delene hvor man får kjenne på overgangen mellom sjangerne de har med seg.

Men hva med rollene da? Hva med oppbyggingen av albumet som en helhet? I løpet av de 3 første låtene, hvor førstelåta er en slags intro til hele skiva, så klarer de dette til punkt og prikke. Melodlinjer hentes tilbake, og du får virkelig inntrykk av de bygger opp en storslått eventyrlig historie gjennom musikken. Dette er det mest positive. Storslåtte symfoniske temaer, med en folkmetal edge.

Men jeg savner noen små ting her og der. De skulle hatt spilt litt mer på kontraster, for som jeg nevnte er i forrige avsnitt; det er der Wilderun skinner. Også er det vel folkmetal som ligger mitt hjerte nærmest, så litt mer lening på de elementene av låtene hadde heller ikke gjort noe.

Jeg gir plata en runde, en runde til, og enda en. Sakte klatrer albumet på skalaen, men så stopper det. Jeg kommer meg godt over midten på karaktertreet, men ikke helt til topps. Ei frossen skive, men ikke helt permafrost. Og det er jo det vi går for hos oss. Etter en fire fem knallåter kommer det noe litt treigere og tidkrevende materiale som gjør denne smoothien litt vanskelig å få gjennom sugerøret. «Linger» går for sakte uten at den har så mye emosjon å stille med, selv om man hører at de har prøvd. Låten etter, “The means to preserve”, varer i 11 min og kunne vært halvparten så lang. Slik sløsing med tid kan ikke en småbarnsfar tåle.

Wilderun har en god utgivelse i 2015, men ikke helt perfekt. Allikevel er den såpass nære at dersom du var en av de som støtta dem på kickstarter for å få albumet produsert, ville jeg vært ganske så fornøyd med resultatet.

Lenker:
Facebook

 

Om Magnus H Blystad (17 Artikler)
Opprinnelig Hamarsing men har nå tilholdssted i Oppegård med familien. Lytter mye til folk og melodeath innen metall men er egentlig relativt altetende. Det beste er alltid de som ligger helt i ytterkanten, og de banda som gir 100% for sin egen greie, hva nå enn det er!
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*