Nyhetsfeed

Jøkleba: Uforutsigbart og godt

Foto: Matija Puzar

I universitetets aula i dag stiller improvisasjonstrioen Jøkleba, og med seg har de vokalensemblet Oslo14. Dette er vel den konserten jeg har sett mest frem til under Oslo jazzfestival, både siden jeg aldri vært på konsert med dem før, fordi de er særs dyktige med sin kreative utfoldelse, og de er et band som jeg i mine sene ungdomsår satt umåtelig høyt.

Oslo jazzfestival har invitert musikerne til å gjentolke John Coltranes «A Love Supreme» i en improvisasorisk setting.

Jøkleba er satt sammen av etternavnene til medlemmene, Per Jørgensen, Audun Kleive og Jon Balke. Dette er faktisk et av de første jazzbandene jeg begynte å høre på etter utgivelsen av andreskiva deres «JøKleBa!» tilbake i 1992. Den inneholder en spinnvill versjon av Popcorn, hvis noen husker den. Faktisk overgår den originalen by far.

“Jøkleba ikke er ditt gjennomsnittsband”

Selv om de har holdt på i nær 25 år, har de kun utgitt 4 skiver og et offisielt liveopptak. Det virker i dag som om konserten blir tatt opp, men ettersom Jøkleba ikke er ditt gjennomsnittsband som står på scenen under hele konserten, blir det mye tull med video-opptak når de tar i bruk hele aulaen som scene.

Per Jørgensen, som bortsett fra å spille trompet og bruke stemmen sin, også bruker en del perkusjon i form av «små egg» med kuler inni, og andre utradisjonelle instrumenter til å lage lyd med. Han er også den teatralske av de tre, og bandets ansikt utad til publikum og danner leken visualitet, som jeg mer en èn gang humrer meg over. Det er han som leder an mye musikken som blir skapt i kveld. Han starter med en dommerfløyte og «eggene» sine, forsiktig, før Balke kommer inn med pianospill, og litt senere Kleive som bruker trommesettet sitt mer som perkusjon og skaper underliggende rytmer.

Det ser ut som de har avtalt på forhånd hvordan konserten skal utarte seg, men det er ganske utrolig å se hvor samspilte de tre er, og hvor fort de tar til seg nye impulser fra hverandre. Den rundt halvannen time lange konserten, er oppdelt i tre deler. I første del dreier det seg stort sett rundt hvordan de tre musikerne skaper musikken, der den går fra det mest stilltiende til kontrollert kaos.

I neste del går vokalensemblet Oslo14 rykkvis opp på scenen, i takt med musikken, som veksler med stillhet og lyd. De består av i underkant tjue kvinner og to menn. Og når alle har kommet opp, transformerer Jørgensen seg til en heksemester, der han styrer enkeltstemmene til utfolde seg til det fulle.

Jeg må vel innrømme en ting når det kommer til Oslo14, og det er å ikke lese informasjonen om konserten godt nok før man går på den. Når jeg var ung hørte jeg nemlig på et storband som het Oslo13, og trodde at jeg i dag skulle på en dobbeltkonsert. Så feil kan man ta, men jeg må applaudere koret med hvordan de taklet å bruke stemmene sine til Jøklebas improvisasjon.

” transformerer Jørgensen seg til en heksemester”

Det kan virke som om medlemmene av vokalensemblet har fått beskjed om at de kan lage hvilke lyder de vil, men samtidig kopiere hverandre, og «gå» den samme veien. Jeg opplever sangen i samspill med trioen som noe urgammelt, som en glemt kunnskap i europeisk musikkliv. Jeg kan godt sammenligne det med afrikansk musikk, men den skiller seg likevel veldig fra det, kanskje på grunn av mangelen på repetitive rytmer.

I siste del flytter konserten seg ut blant publikum, og Oslo14 står ute blant publikum og “synger”. Jeg sitter kanskje litt feil til, sånn at jeg ikke har så god utkikk over hva som skjer, men man hører risting i hele salen, samtidig som Jørgensen går ut blant publikum med trompeten sin. Helt på slutten får de også med seg de som sitter og hører på med på rytmeklapping, som opphøyer konserten enda mer, som om det skulle være mulig.

Dette er en sjelden god konsert, og det er synd jeg ikke har fått med meg Jøkleba live før, for den stemningen og glede de skaper, får meg til å ville oppleve det igjen. Jeg håper at det ikke er lenge til neste gang de entrer en scene i nærheten av meg igjen, for da avlyser jeg i så fall alle planer, og møter opp sporenstreks.

Lenker:
Jøkleba
Oslo14

Om Jon Skjeseth (420 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

1 Trackbacks & Pingbacks

  1. Mektig hyllest til Coltrane på Oslo jazzfestival | Østnorsk jazzsenter

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*