Nyhetsfeed

Helloween: Gresskarsuppe på menyen

Helloween - My God-Given Right

De tyske powermetallerne i Helloween er ute med ny plate og på menyen står ei knakende god gresskarsuppe ispedd noen spiseskjeer nynneverdige melodier, to klyper med humor og lystighet, noen liter med tradisjonelt Helloween-serum og til slutt ett kryddermål med forutsigbarhet.

Helloween ble kjente fordi de ga ut noe ingen andre hadde klart å gjøre før dem. De blir for mange sett på som grunnleggere av den europeiske melodiske speed/power-metallen, med de klassiske “Keeper of The Seven Keys”-platene fra 1987 og 1988 som det store gjennombruddet. Det er også disse albumene som gjorde bandet kjent utenfor Europa med større turneer i USA og Japan på denne tiden. Siden har populariteten til Helloween bare vokst og selv stil- og besetningsforandringene på 1990-tallet klarte ikke knekke bandet den gangen. I dag turnerer bandet hele verden rundt, og med dette albumet, som er deres 15. studioalbum, markerer de 30 år på powermetal-tronen.

“med dette albumet […] markerer de 30 år på powermetal-tronen”

Helloween setter ikke karrieren sin på spill med “My God-Given Right”, slik de nesten gjorde da de ga ut de omdiskuterte albumene “Pink Bubbles Go Ape” og “Chameleon” fra perioden 1991-1993. “My God-Given Right” er et tradisjonelt godt Helloween-album som føyer seg inn i rekken med album som ikke nødvendigvis har en konseptuell rød tråd. Det er ikke et konseptalbum, men som bandet selv har sagt, en slags oppfølger til forrige skive “Straight Out Of Hell”. Jeg mener MGGR er noe bedre.

Med låter som Russian Roulette, Lost in America og Stay Crazy er det umulig å ikke få rockefot av og trekke på smilebåndet. Dette er låter som man rett og slett blir gladere av. Liker du mer dyster tematikk og tyngre groove trenger du ikke furte av den grunn, for da vil jeg nok anbefale låten The Swing Of A Fallen World som jeg personlig syns kvalifiserer seg til platas aller beste. Den leker litt med det mørke soundet vi fikk servert i 2000 da “The Dark Ride” ble gitt ut og denne låta er nok det nærmeste Helloween kommer for å overraske meg denne gangen, som har vært fan av bandet i mange år.

“låter som man rett og slett blir gladere av”

Creatures in Heaven er også en herlig sak på albumet med et rask tempo og et allsang-refreng som hvert Helloween-album bare må ha ett eller flere av.

Det jeg lenge har syntes Helloween har vært dårlige på, er å velge ut riktig låt til singel og musikkvideo. I år har dette vært to låter; Battle’s Won som singel sammen med Lost in America som b-spor og den selvtitulerte låta My God-Given Right som musikkvideo.

Første gang jeg hørte Battle’s Won som en slags premiere i et engelsk radioprogram ble jeg faktisk litt skuffa og syntes dette hørtes mer ut som Rabbit Don’t Come Easy, et album verken jeg eller vokalisten i Helloween, Andi Deris, liker veldig godt. Jeg syns låta var litt billig og kjip happy metal i samme gate som Freedom Call og det var jeg ikke veldig interessert i. Låta er etter min mening en av de dårligste på plata.

“første gang jeg hørte Battle’s Won […] ble jeg faktisk litt skuffa”

B-sporet på singelen, Lost in America, var langt bedre. Selv om teksten i denne låta var helt sinnsvak var det en litt mer rett-fram fengende sak. Hva gjør man når man ikke har flere ideer til å skrive låter, jo de skriver om turnélivet. Sikkert morsomt for bandet selv, men for oss utenfor er det så som så. Det er ikke den eneste låta på albumet med litt dårlig tekst. Heldigvis har de valgt ut rett låt som musikkvideo denne gangen. My God-Given Right er mye bedre fordi den minner om gammel storhetstid i både melodi, tempo og spilleglede. Musikkvideoen er temmelig kul den også, med et litt futuristisk preg hvor selvsagt gresskar-elementene er med (sjekk youtube-linken tidligere i anmeldelsen).

Skal jeg oppsummere dette vil jeg si at Helloween igjen har gitt ut et godt album i kjent Helloween-stil. Andi Deris synger bedre, gitarriffene låter friskere og selve produksjonen er bedre enn på lenge. De har jo gått halv-analogt skal du vite! I tillegg til nevnte Deris gir resten av bandet; Gerstner, Weikath, Grosskopf og Löble alt og det er en del spennende og mer moderne momenter i låtene som jeg mistenker den yngre garde (les: Sascha Gerstner) har hatt en finger med i spillet på. Likevel stiller jeg spørsmål med hvor lenge et slikt album varer. Nå mener jeg ikke hvor langt i minutter og sekunder, men hvor lenge albumet holder seg friskt og spennende. Jeg er allerede litt lei de to forrige albumene “Straight Out Of Hell” og “7 Sinners” uten nødvendigvis å ha hørt dem ihjel heller. Jeg er likevel sikker på at det er flere låter på dette albumet som holder seg lengre enn mye av Helloween har gitt ut de siste årene. Jeg vil alltid snakke godt om låter som The Swing Of A Fallen World, My God-Given Right, og Russian Roulette.

“låter friskere og selve produksjonen er bedre enn på lenge”

Helloween er likevel ikke denne gangen grensesprengende nok til at “My God-Given Right” blir stående som en klassiker sammen med Keepers-skivene, men likevel et godt album med ingredienser som både gamle og nye fans vil like.

Lenker:
Facebook

Om Kenneth Staurset Fåne (1 Artikler)
Drevet med musikkjournalistikk siden 2006. Startet opp og drev Icon Music Mag i Trondheim i perioden 2006 til 2014. Digger all musikk som har en god melodi, spennende rytmer eller heftige riff. Sjanger er ikke så veldig viktig. Norges største Helloween-fan som enda ikke har sett bandet live, men som samler på alt som har med bandet å gjøre. Turné-jakka fra Better Than Raw-turneen i 1998 er en av mange sjeldenheter i samlingen. Elsker vinylplater. Skrevet masteroppgave om immateriell kulturarv med fokus på folkemusikk.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*