Nyhetsfeed

Paolo Vinaccia: Stemningsskaperen

Foto: Egil Austrheim

På min tredje dag på Oslo jazzfestival har jeg valgt ut perkusjonisten Paolo Vinaccia sin konsert i Oslo domkirke. Dette blir et sterkt møte, hvor temaet dreier seg rundt tristhet, ensomhet og sykdom.

Vinacccia er nok den mest erfarne perkusjonisten innen det norske jazzmiljøet og har dukket opp på utallige utgivelser gjennom årene. Han er en mester til å skape underliggende stemninger, og urfremfører i dag bestillingsverket «Dommedag – ifølge Paulus» med gitarist Eivind Aarset og Det Norske solistkor.

Jeg tror dette er første gang jeg er på innsiden av Oslo domkirke, og aukustikken i rommet er svært god, og det er vel bare Operaen og Oslo konserthus, som jeg har vært på i Oslo, hvor lyden oppleves som bedre. Ved siden av perkusjonssettet til Vinaccia og utstyret til Aarest er det satt opp en skjerm, hvor det gjennom konserten tidvis blir spilt video-opptak av mennesker som har fått dødelige diagnoser, og som forteller om sine tanker rundt dette.

Musikken som Vinaccia har skapt vil jeg ikke umiddelbart plassere under jazzstemplet, men oppleves mer som sterke følelser det er satt musikk til. Korets stemmer, med perkusjonen som føles som en naturlig støtte, og Aaresets hvinende toner, får meg, når de fyller rommet med lyd, til å gå varmt oppover ryggen, og tårene kommer piplende fram.

Jeg mister helt tidsfølelsen når jeg sitter der og hører på, og jeg synes Vinaccia har laget et sterkt verk som setter de vonde emosjonene i det menneskelige sinn på pidestall. Selv når jeg sitter og skriver dette, og minnes gårsdagen konsert, gjenleves følelsene og øynene mine blir søkkvåte.

“setter de vonde emosjonene i det menneskelige sinn på pidestall”

Det er et aspekt ved konserten som jeg må sette fingeren på, og det er lysshowet som Tord Knudsen står for. I og med at domkirken er korsformet, er de visuelle effektene, som blir projisert mot veggen og taket bakerst i kirken, ikke mulig å se for nesten halvparten av de fremmøtte som sitter i siderommene. Jeg kunne selvfølgelig reist meg opp fra der jeg sitter og gått å få litt bedre overblikk, men hvis alle som ikke ser hadde gjort dette, vil det blitt totalt kaos. Så jeg lar være, og sitter heller og nyter musikken med øynene stort sett igjen.

Paolo Vinaccia skal ha honnør for å skape et verk av disse dimensjoner, og hvis den som leser denne anmeldelsen har mulighet til å oppleve dette verket ved en senere anledning, så gir jeg en svært sterk anbefaling for å få med seg denne emosjonelle konserten.

Lenker:
Paolo Vinaccia
Eivind Aarset
Det Norske Solistkor
Oslo jazzfestival

Om Jon Skjeseth (433 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*