Nyhetsfeed

Yes’ Drama fyller 35

For 35 år siden i dag ga den britiske progrockgruppa Yes ut et av sine mest kontroversielle album, «Drama». Det var gruppas første uten frontfigur Jon Anderson, og heller ikke Rick Wakeman, som hadde vært tilbake i Yes siden «Going For the One», var å finne på besetningslisten.

I stedet hadde Yes hyret inn noe som i bunn og grunn var et helt band – The Buggles. Artrock-duoen, bestående av Trevor Horn på bass og vokal og Geoff Downes på synther, hadde hatt en enorm hit med låta “Video Killed the Radio Star” et par år tidligere, men de var også progfans på sin hals, og etter sigende høyt beæret over å bli invitert til å komplettere den nye Yes-line-upen.

Det hadde gått to år siden Yes’ forrige album, det noe uinspirerte og underproduserte «Tormato», og mye sto på spill for gruppa i 1980. Da Drama kom ut splittet den både fans og kritikere, men i etterkant står den som en definitiv klassiker og et høydepunkt i Yes’ karriere. Åpningslåta Machine Messiah varslet at dette var noe helt annet enn den new age-aktige «Tormato». Nesten Black Sabbath-aktige gitarer, en tett og intens rytmeseksjon og futuristiske synther, alt pakket inn i den flotteste produksjonen Yes hadde hatt siden «Fragile», gjorde det klart at Yes var tilbake med full kraft, og at de fortsatt hadde evnen til å fornye og overraske.

Hele skiva preges av et heftig, nærmest telepatisk samspill mellom bassist Chris Squire og trommis Alan White, mens Steve Howe leverer sitt mest overbevisende gitarspill i Yes siden «Relayer». Geoff Downes’ glinsende, sci-fi-aktige synther kledde musikken perfekt, mens Trevor Horn, som visstnok selv følte seg litt ubekvem i Jon Andersons fotspor, leverte presis og distinkt vokal. Den påfølgende turneen, derimot, viste at Horn ikke var noen født frontfigur, selv om bandet leverte 100% på den musikalske siden. Bandet brøt opp, men da de plukket opp tråden igjen med det nyskapende popalbumet «90125» i 1983 valgte de å fortsette samarbeidet med Horn, men da som produsent.

“glinsende, sci-fi-aktige synther kledde musikken perfekt”

I undertegnedes ører representerer «Drama», sammen med en håndfull sene progalbum som UKs to studioutgivelser, Eddie Jobsons soloalbum «The Green Album» og Bill Brufords tre album med bandet Bruford, en slags alternativ retning proggen kunne tatt på 80-tallet. Alle disse platene deler en virtuositet, en litt hardere og usentimental tilnærming til sjangeren og et futuristisk sound. Som det er får vi klare oss med det vi fikk, og «Drama» er for undertegnede et av de aller beste progalbumene fra proggens skumringstime.

Lenker:
Hjemmeside
Facebook

1 Kommentar på Yes’ Drama fyller 35

  1. Rimelig opplyst nå!

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*