Nyhetsfeed

Velsmakende pai!

Magic Pie – King For A Day

At det allerede er fire år siden den forrige skiva, «The Suffering Joy» fra denne Mossesekstetten er rimelig overraskende! Mindre overraskende er det at bandet på «King For A Day» byr på over 70 minutter med musikk. Det er åpenbart at de alltid har hatt mye på hjertet for samtlige fire skiver er på over 65 minutter. Årets utgave er på 70.13 og således førti sekunder kortere enn «The Suffering Joy» fra 2011.

Nytt på årets skive er det at det derimot er Karisma Records som står for utgivelsen. Skiva er for øvrig mikset og mastret av Rich Mouser i The Mouse House Studios i Los Angeles. Mouser har tidligere jobbet sammen med Dream Theater, Spock`s Beard, Neal Morse, Transatlantic osv. Han er følgelig en kapasitet, og et bevis på at Magic Pie virkelig er et ambisiøst band. Så ekstremt eventyrlystent er ikke bandet og de kaster seg ikke ut i vill og uhemmet eksperimentering og spar opp masse ny og uprøvd musikalsk mark. De blir ved sine røtter og «King For A Day» byr på episk, energisk, melodisk og tidvis røff prog som er tuftet på vokalharmonier av klasse og instrumentell kompetanse på høyt nivå. Coverkunsten av Chris Van Der Linden fra Linden Artwork er derimot nærmest minimalistisk.

Om selve omslaget til «King For a Day» ikke er storslått så er derimot den fine låten «King For a Day» grandios og spektakulær. Låten viser også et band som er i stadig utvikling på lik linje med god vin som bare blir bedre med årene. Produksjonen er virkelig «top notch» og tidligere omtalte Mouser har gjort en eksellent jobb. At Erling Hananger har overtatt keyboardene fra Gilbert Marshall siden forrige skive «Suffering Joy» har tilført lydbilde ytterlige fylde og vitalitet. Hananger virker å ha en formidabel evne til å samhandle med de øvrige musikerne, og da spesielt er samhandlingen med gitarene er av stort format, og vel verdt å merke seg.

Tradisjonen tro i en progkontekst så er lyrikken tidvis melodramatisk, men ikke nødvendigvis av verdensklasse lyrisk sett på akkurat denne skiva?! Det kan vi leve med, og vi kan definitivt leve med at Magic Pie tar ytterlige et skritt mot å stå fjellstøtt på egne ben. Joda, de har en viss retro plattform, men den brukes kun som basis for musikken. Ut i fra sine røtter meisler de nennsomt ut sine egne bumerker og musikken står godt på egne ben uten at det er åpenbart hvilke band som er hovedreferanser.

«Mellontrontung og melankolsk»

Der det tidligere var litt vel lett å høre hvilke Magic Pie dyrket mest intenst, er det nå et mye større referansekart. Følerene til Spock`s Beard og Deep Purple er der fortsatt. Nå er det åpenbart flere inspirasjonskilder som for eksempel Iron Maiden, Uriah Heep, Dream Theater, Genesis, Queen (koringen) og Beatles (koringen), Gentle Giant, Queensrÿche osv. Det gjør at mossingene på denne skiva fremstår som mye mer mangfoldige og dynamiske, og for alvor er i ferd med å finne seg selv. Kort sagt de låter mer Magic Pie enn noensinne!

Den avsluttende tittellåten definerer på mange måter bandet og hvor de er på vei. En ekstremt velskrevet låt med drivende riff, Hauksson sin formidable stemme, intrikate keyboards motiver, distinkt og herlig tromming, gitarlinjer av format osv. Låten speiler hele det nye Magic Pie universet variasjon og dynamikk satt sammen til et meget velfungerende hele. Genesis- og Floydvibber og masse melankoli finnes i åpningen på den mellotrontunge låten «Tears Gone Dry», som også har en delikat gitarsolo og keyboards av det melodiøse slaget.

«mer metallinfisert musikk nå er en del av Pie-uttrykket.»

Mot slutten sklir låten sømløst og utrolig dyktig gjort fra 70 talls prog til 90 tallets progmetall! Den smektende «The Silent Giant» er så avgjort inspirert av 90 tallets Queensrÿche og viser at mer metallinfisert musikk nå er en del av Pie-uttrykket. Duggfrisk og freidig er «Trick Of The Trail», mens «Acording To Plan» viser at Magic Pie kan hardrock, og «Introversion» er suggererende og kledelig og tung og slepende.

«King For A Day “ viser et band som aldri har vært bedre og med et adskillig bredere og mer dynamisk utrykk enn før. Det er en kompositorisk skikkelighet og viser at Kim Stenberg er en låtsnekker som det «bare er å bøye seg i hatten for» (jfr. Heidi Weng). Stenberg klarer det kunststykket å trylle frem gjennomarbeidede komposisjoner på løpende bånd på denne skiva. Produksjonen er som tidligere nevnt  fantastisk, og dette er rett og slett ei skive det er en fornøyelse å lytte til i all dens prakt og storhet.

Lenker
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (614 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

1 Trackbacks & Pingbacks

  1. Magic Pie og Panzerpappa på Gamla | Permafrost.today

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*