Nyhetsfeed

Magic Pie og Panzerpappa på Gamla

Foto: Morten Holm

I dag stiller et av norges mest solide og internasjonalt anerkjente prog rock band på Gamla, sammen med de “tause” humoristene i Panzerpappa.

For Panzerpappa sin del, er dette en mye bedre scene å stå på i forhold til forrige gang jeg så dem på Buckleys sammen med Pymlico. Jeg klarer ikke å la være å skrive om den åpenbare elefanten i rommet ved min omtale av bluesklubben, og selv om jeg prøver å viske den ut fra anmeldelser, ødelegger den enhver konsert jeg er på der, dessverre.

Les også: Anmeldelse av «King For A Day»

Gamla sitt konsertlokale derimot er et avlang rom med plass til kanskje 300 mennesker, hvis det stås tett. I dag var det fyllt opp halvveis, og med fullt overblikk til scenen, var det lettere både for Panzerpappa og publikum å samkommunisere. Selv om de er et instrumentalt band, er det mye humor både i låttitler, toner og utførelse, og for at dette skal fungere live, må band og publikum faktiskt se hverandre.

Oslobandet kommer med ny skive litt senere i år, og spilte nylig på den tyske festivalen dedikert til Frank Zappa, Zappanalen. Jeg vil vel ikke påstå at jeg er en stor Zappa-fan, og husker når jeg ble kjent med musikken hans, krevde han for mye tid i forhold til hva jeg var villig til å gi, så jeg har vel bare hørt et par skiver godt, og det er lenge siden. Når Panzerpappa spiller en av coverlåtene hans nå, hører jeg mye tydeligere hvor de har fått mye av innflytelsen sin fra, spesielt når det kommer til lystige toner og morsomme vendinger. De er et godt forband for Magic Pie, og får liv i publikum.

Dette er faktisk første gang jeg ser Magic Pie, og scenen ser til å begynne med ut til å være for liten til det seks manns store bandet, som har fire spisser som enten synger eller korer, i tillegg til å spille gitarer og bass. Gjemt bak disse sitter trommis Jan T. Johannessen, og siste ankomne i bandet, keyboardist Erling Henanger. Men en så liten scene fungerer allikevel godt, og publikum synes å stortrives så tett på bandet.

Mossingene har sluppet fire album, hvor alle har høstet god internasjonal kritikk, og spesielt deres forrige gjorde et svært god inntrykk på meg. De er både et vokalt band med fem sangere, men bruker instrumentale partier mye, og musikkinfluensene kommer fra mange prog rock kilder fra syttitallet fram til i dag, i tillegg til litt Beatles dryss her og der, og innhar et norsk prog uttrykk, med mange gjenkjennende nikk til den svenske progscenen, og band som The Flower Kings.

De spiller stort sett fra de to siste skivene sine, «The Suffering Joy» og «King For A Day», som kom ut i slutten av mai. Selv om jeg ikke var helt fornøyd med deres siste, fungerte alle sangene de spilte fra den i kveld overbevisende, og jeg lurer på om jeg skal gi den noen spins til. De har god kontakt med publikummet sitt i kveld, og stemningen i lokalet stiger i takt med den ene favoritten etter den andre. Upåklagelig var også lyden til begge band, så en stor klapp på skulderen til lydmannen.

Vokalist og gitarist Eirikur Hauksson kan også oppleves i«The Beatles 1964 – It Was Fifty Years Ago Today» med blant annet Atle Pettersen og Trond Granlund.

Lenker:
Magic Pie
Panzerpappa

Om Jon Skjeseth (421 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*