Nyhetsfeed

Ultima: Rare greier

Foto: Ultimafestivalen / Henrik Beck

I dag går jeg på to litt rare konserter, idet vokalensemblet Små grå med koreograf Kim Hiorthøy holder forestilling i teatersalen på Bondeungdomslaget, og litt senere på kvelden overværer jeg Ensemble Musikfabrik sitt noe spesielle lydbilde med musikk av Harry Partch og Helge Sten.

Små grå er et vokalensemble som består av de fire kvinnene Mai Elise Solberg, Ingebjørg Loe Bjørnstad, Nina Mortvedt og Benedikt Kruse. I samarbeid med Kim Hiorthøy, som til vanlig befinner seg enten bak elektroniske duppedingser eller hans virke som grafiker, har de satt opp en bevegelsesforestilling.

Mer enn noe annet, er det først og fremst spørsmål jeg får, når jeg ser disse kvinnene delvis improvisere, delvis bevege seg opp en opptråkket sti, med litt sang, mye snakking, mye uforståelige lyder, der de noen ganger bringer publikum inn i forestillingen sin, men stort sett ikke. Hva er en forestilling? Hva skal til for å holde interessen til publikum oppe? Hvor mye skal man gi av seg selv? Hvem er publikum?

Jeg kan ikke si at jeg kjeder meg, for det er alltid nye utbrudd i en eller annen sammenheng på gulvet. Dessverre vil jeg heller ikke si at de gir meg noe å ta med i etterkant, uten disse spørsmålene, og hadde dette vært en ny idè, en ny retning, så ville jeg kanskje vært henrykt. Men dette er en pågående prosess, ikke bare innen musikkverdenen, men på alle scener hvor mennesker ønsker å videreformidle sine personlige og felles erfaringer. I en dekonstruksjon av hvordan man best mulig formidler tanker og ideer, vil jeg ikke si at Små Grå bringer så mye nytt til bordet, men det er underholdende til tider.

I Kanonhallen på Løren skal tyske Musik Ensemble holde en heller ukonvensjonell konsert. Ideen bak ensemblet er å videreføre komponist og instrumentmaker Harry Partch sitt musikalske univers, som levde fra 1901 til 1974. Han var pionèr innen renstemmings-bevegelsen, og utviklet et stemmingssystem som gjør at musikken hans ikke går an å splle på konvensjonelle instrumenter.

Den improvisatorisk oppsatte scenen ser ut som en blanding av kjøkkenutstyr, folkekunst og et tivoli. Det er glass-, strenge-, blåseinstrumenter, perkusjon, klaverer av forskjellige slag. De har ville navn som Mazda Marimba, Crychord og Cloud Chamber Bowls. Til å operere alle de ulike delene er det på det meste fjorten musikere, og noen av instrumentene krever opptil fem personer, noe det første stykket vitner om, hvor du har en hovedmann som står for stikkene, mens fire personer står rundt og tilførerer og kontrollerer ulike bestanddeler, som glass og plastikkuler.

Jeg vil si at musikken som spilles gjennom denne halvannen times lange konserten har en personlighet av atmosfære og annerledeshet. Dette er musikk man gjerne kunne funnet i en Jeunet-film, hvor du har de utenomjordiske, sære tivoli-influerte tonene.

Helge Sten aka Deathprod har skrevet ny musikk til ensemblet, som heter «Sow Your Gold In The White Foliated Earth», hvor sagen blir spilt på et instrument med kvasse, gjennomskjærende strenger. Jeg må også nevne et av de andre strengeinstrumentene, som har èn streng, og ser ut den er tatt rett ut av et middelaldersk torturkammer.

Dette er en konsert som fungerer veldig bra live. Man trenger den direkte kontakten mellom musikerne og instrumentene, i samklang med akustikken i et stort lokale, slik Kanonhallen er, sånn at særheten og det uhørte gjør seg enda mer tellende. Jeg er helt klart fornøyd med det de presenterer for meg i dag, og noe jeg ikke har opplevd før, og er en klar anbefaling for de som har lyst til å oppleve noe annerledes.

Lenker:
Små Grå
Om Kim Hiorthøy
Ensemble Musikfabrik
Om Helge Sten

Om Jon Skjeseth (421 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*