Nyhetsfeed

Høstsabbat 2015 dag 1

Foto: Nanna Wolden

På betong denne helgen arrangeres Høstsabbat for tredje gang, og de rundt tjue bandene som stiller opp kommer fra norsk undergrunns metall og hardrock miljøer, og musikken som spilles spenner seg fra doom, droning og psykedelisk rock.

Idet jeg ankommer lokalet får jeg med meg siste sang av Death Alley, i tillegg har også bandet Captain Kill spilt.

Det første bandet jeg får med meg er Oslo-bandet MOE, som selv beskriver musikken sin som «noisy punk influenced rock». Vokalisten ser ut som Janis Joplin med hva som ser ut som en fargerik hempkjole, og hun låner også mye av vokalteknikken til den avdøde legenden. Framføringen begynner dronete, før det går videre inn i doomen, jeg får også litt Sonic Youth-følelse. Jeg syns bandet er tøffe, men lyden er litt grøtete, og hvis de har noe melodi i musikken sin, klarer de ikke å overføre dette ut til publikum.

På scenen nummer to, Klubben, står svenske Spelljammer klare. De begynner i sludge/stoner landskapet, og er både sløve og seige. Derfra forsvinner de inn i ingenmannsland, med sanger som bare består av fuzz og støy, som ikke har noen klar retning. Jeg skjønner ikke hva bandet egentlig driver med, og musikken oppleves mer som kaotisk sirup, uten egenart av noe slag, og totalt uinteressant.

På hovedscenen står det første bandet som har noe komme med, det amerikanske hardrockbandet Joy, med trommesettet i gjennomsiktig, oransje plastikk. Du merker fort at de har mye live-erfaring, og de får publikum til å svaie med, med sin energirike forestilling, hvor musikken skifter mellom hard rock, psykedelia og klassisk amerikansk rock. Jeg vil vel ikke si at bandet har noe nytt å komme med, men de bygger sangene sine på elementer som fungerer på i en live-setting. De kjører lange sanger i settet sitt, med mye instrumentale partier, og de har en grei teknisk gitarist som gjør mange soloer, og jeg er fornøyd med hva de lever her i kveld.

Neste band, Yuri Gagarin, beveger seg også inn i pyskedelia, men i motsetning til forrige bandet, er dette helt instrumentalt. Èn av musikerne bruker en støymaskin, som lager en vegg av lyd, som igjen tar vekk mye av det melodiøse i musikken deres. Tross i dette liker jeg deres groovy fusjon mellom psych, space og noise, og syns bandet gjør en god konsert, der i bader i fargerike farger.

Siste band på i kveld er det norske hardrockbandet Virus. Jeg tror jeg har sett dem før i en eller annen sammenheng, men kan ikke huske når og hvor. Jeg syns de individuelle sangene deres står mye mer ute enn det de andre bandene har i repertoaret sitt, der uttryket deres har noe atmosfære, med nokså monoton vokal mot tog-rytmer, og influenser jeg forbinder med den tyske rockescenen. Jeg syns bandet gjør en overbevisende konsert, og selv om de ikke klarer å overbevise meg om å sjekke musikken deres ut videre, tror jeg bandet har nok egenart til å finne publikummet sitt, og det er lite å si på framføringen deres i kveld.

Det skal sies at metall-folket så ut til å kjede seg i kveld, siden bandene stort sett holdt seg i rockeland, og det var lite tyngre og kjappere musikk.

Lenker:
Hjemmeside
Facebook

Om Jon Skjeseth (432 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*