Nyhetsfeed

Høstsabbat 2015 dag 2

Foto: Nanna Wolden

På Høstsabbatens andre dag begynner bandene å spille grytidlig. Dørene åpner allerede tre, men jeg selv ankommer jeg ikke Betong før i sju-tida, og får med meg fem av de ti bandene som spiller denne dagen.

Det første bandet jeg får med er svenske New Keepers Of The Water Towers, som spiller instrumental psykedelisk rock, med tidvis vokal som smelter sammen med de andre instrumentene. Leadgitaristen er ofte den som fører musikken, men teknikken og melodiene til han og de andre i bandet følger et standard oppsett. De fyller sangene sine med lange toner, som flyter utover, men de er for lite dynamiske, og jeg syns det blir ganske kjedelig. Det er som om de ikke klarer å lage individuelle sanger som står ut i forhold til hverandre, så resultatet gjennom 30-40 minutter blir bare monotont.

På klubben-scenen står det andre bandet, jeg iløpet av denne festivalen faktisk har hørt om, Hymn. Jeg trodde bandet i utgangspunktet var et svartmetall band, men får ikke det inntrykket når de begynner å spille. De er en duo som består av Ole Rokseth og Markus Støle, hvor trommisen spiller seige rytmer og gitaristen stort sett lirer av seg en og annen akkord, mens hans skriker inn i mikrofonen. De har en del atmosfære, og høy, kraftig bass som dirrer gjennom lokalet, men musikken deres har null retning, og med volumet på full styrke, slipper de unna med mye søppel. Det er rett og slett plagsomt å stå der å høre på, og jeg syns det de viser fram i kveld i beste fall er talentløst.

I kulissene på hovedscenen gjør engelske Age Of Taurus seg klare, mens de kjører en forholdsvis lang intro, hvor det er en mørk stemme som snakker over et filmatisk, symfonisk tema. Du merker fort at dette er et band som har mye live erfaring, og vet hvilke knapper de skal trykke på for å få publikum i gang. De har kanskje den beste lyden av de bandene som har spilt hittil, og musikken deres beveger seg i begynnelsen mer inn i prog metallen, mens utover i konserten går den mer i retning doom, heavy metal og hard rock.

Publikum liker det de får servert, og musikerne kjører på med positurer og hele pakka. Inntrykket jeg sitter igjen med, er at dette er et band som turnerer mye og gir bra live-shows, men når det kommer til låtskriving, så legger ikke for mye tanker bak noen av låtene, og de bruker mye klisjefylte overganger og standard melodier, og man finner lite nye impulser i musikken deres, som går vekk fra den standardiserte hard rock og heavy metall sjangeren. Det skal være lett å plukke opp for førstegangslyttere, som jeg vil tro det er mange av, for det er lite å glede seg over utover det bandet gir av seg selv på scenen.

Neste band er svenske The Graviators, som jeg ser spiller på Napalm Records. Bandet spiller syttitalls hard rock, med en vokalist som har en lys, veldig bra livestemme, og gitaristen deres er nok den teknisk beste i løpet av festivalen. Musikken er ganske rett fram, med en del gode riff, men man har hørt de samme sangoppskriftene tusen ganger før. Det er mye bevegelse blant publikum som står foran denne lille scenen, og jeg syns de gjør en god, energisk konsert.

Siste band i løpet av denne to-dagers lange festivalen, er polske BelzebonG, som beskriver musikken sin som «Goat smokin’ blues», og stoned doom. De har litt av den samme tilnærmingen til medlemsnavnene sine som Turbonegro hadde en gang i tida, hvor de her heter Cheesy Dude, Sheepy Dude og så videre. I følge facebook sida deres er influensene deres en haug med hasj og marihuana av forskjellig slag og Black Sabbath.

De har en heller støyende begynnelse, hvor musikken beveger seg videre inn med tung bass og lange toner. Det er en veldig bakoverlent konsert, og det er flaks da at jeg har inntatt en av de få sofaene foran hovedscenen. De går for overdøvenhet når det kommer til volum, og de har noen drone-aktige partier, men inntrykket mitt er at dette er alt for monoton musikk, og det blir lett kjedelig. Konserten de holder er helt over det jevne, uten de store øyeblikkene.

Lenker:
Hjemmeside
Facebook

Om Jon Skjeseth (421 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*