Nyhetsfeed

Between The Buried And Me: Utbasunerer

Foto: Didrik Linnerud

I dag får jeg både i pose og sekk da to av mine favorittband innen den progressive sfære holder konsert på John Dee.

Les også: BTBAM albumanmeldelse

Supportbandet i kveld er de engelske heavy proggerne i Haken. De har tre album bak seg og en ep’en «Ressurection» gitt ut i fjor, etter et basskifte da originalbassist Tom McLean forlot bandet for å samarbeide med tidligere bandkollega Julie Kiss fra To-Mera i bandet Euphonia.

De spiller stort sett sanger fra deres siste fullengder «The Mountain», et album som klatret til toppen av min ambisiøse topp 85 liste for 2013. De besøkte Oslo for første gang tidligere år, da som supportband for Neil Morse Band, og gjentar suksessen i dag med en knallkonsert hvor de får publikum til å svaie lett etter sine intrikate komposisjoner.

Eneste negative kritikk jeg har, er at jeg syns vokalvolumet er noe lavt gjennom hele konserten, noe som er dumt, siden det er et vokalbasert band hvor alle medlemmene korer ved flere anledninger gjennom settet. Av det jeg hører, spiller de kun èn låt som ikke er tatt fra deres siste, men det begynner å bli en del år siden jeg hørte de to første skivene deres, så jeg kan ikke plassere hvilket album den er tatt fra. Men i live sammenheng fungerer denne låta veldig bra, med mange instrumentale partier og gitarsoloer. Jeg forventer nytt materiale av bandet neste år, men så langt har de ikke gitt noen oppdateringer når dette kommer til å skje.

Hovedband i dag er det amerikanske Between The Buried And Me. De opererte tidligere under progressive metalcore-begrepet, men jeg vil si at de nå ligger mer innenfor generell prog metall. Det er fire år siden de gjestet Oslo sist, da som første support for Lamb Of God, med alt for lite spilletid i forhold til de «ti minutter pluss låtene» som er å finne på utgivelsene sine.

De kom med «Coma Ecliptic» i begynnelsen av juli i år, som var et av de første albumene jeg anmeldte på denne siden og ga den fire av fem stjerner. De begynner konserten med en låt fra «Colours», som er den skiva jeg ble kjent med bandet gjennom, og som fortsatt står igjen som det beste albumet bandet har gitt ut, selv om de etterfølgende skivene, ikke har vært så veldig mye dårligere, og bandet vokser stadig både som låtskrivere og liveband.

Bortsett fra sistesangen, som også er fra «Colours», spiller de stort sett fra deres siste. Jeg syns bandet gjør en overbevisende konsert, men lydvolumet er noe høyt, og jeg sitter igjen med dotter i ørene etter at konserten er ferdig, noe som skjer forholdsvis sjelden, når jeg er på konsert på John Dee.

Jeg syns hovedmann Thomas Giles gjør en fabelaktig jobb bak mikrofonen, og det er lite sure toner å høre, tross at han deler vokalen opp i lyse vokaldeler, litt grovere deler og growling, og det er få blant mine favorittvokalister som bruker dette spekteret i stemmebruk. Gjerne er det enten eller.

Eneste jeg kan si etter denne konserten, tross litt lydproblemer, er at begge bandene gjennomfører veldig gode forestillinger, og jeg ser allerede frem til kommende utgivelser og nye konserter.

Lenker:
BTBAM
Haken

Om Jon Skjeseth (423 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*