Nyhetsfeed

Sadist: Afrikansk dødsjazz

Sadist – Hyaena

Nok et hyggelig progressivt dødsmetallbekjentskap fra Italia, og med mye innflytelse fra jazzmetall og tidlig pop-punk og screamo, har Sadist har klart å lage et album som både er variert og godt.

Dette er mitt første møte med bandet, til tross for at de veteraner på den progressive dødsmetall scenen med seks utgivelser bak seg, siste, «Season In Silence» utgitt for fem år siden. På deres nyeste er mye av influensene tatt fra jazzmetall, og dette er en subsjanger jeg liker veldig godt.

Det begynner med The Lonely Mountain, som bortsett fra at dette navnet er tatt fra «Ringenes Herre», vil jeg heller si at de retter fingeren heller mot sine landsmenn i Ephel Duath, hvis navn også er tatt fra dette fantasiverket, og er navnet på fjellkjeden mellom Mordor og Ithilien. Jeg tenker vel først og fremst på tredjeskiva «The Painter’s Palette» og kanskje litt «Pain Necessary To Know», og ikke det skvipet bandet har produsert de siste årene.

I neste sang, Pachycrocuta, tar bandet mye av influensene sine fra en av toppbandene innen jazzmetall, Blotted Science, som gjerne bruker rare låttitler som Cretaceous Chasm og Vermicular Asphyxiation. Og dette er absolutt ikke et dårlig band å ta influensene sine fra, noe som gjør dette til en veldlig god utgivelse.

Men det er ikke bare jazzmetall-influenser du finner på denne utgivelsen. Kanskje den beste låta her er tredjelåta Bouki som befinner seg mer i pre-pop punk, eller tidlig sceamo, og da tenker jeg gjerne på bandet An Albatross. Ellers er det mye afrikanske folkeinnflytelser her, og av de bandene jeg vet om som har beveget seg inn i denne retningen de seneste årene, er Solefald, selv om Sadist absolutt ikke bruker samme innfallsvinkel til kontinentets rike kulturelle mangfold som det nordmennnene bruker.

Gadawan Kura beveger seg også inn i jazzen, og er platas eneste instrumentale låt, og viser et band som også klarer å legge mye følelse i komposisjonene sine, ikke bare hardhet og tyngde.

Jeg syns dette er et knakende godt album med mye variasjon og hvor alle låtene holder et meget høyt nivå, og de tar mye av influensene sine fra mange av mine favorittband, men dessverre har de ikke nok egenart til klatre helt til topps denne gangen.

Lenker:
Hjemmeside
Facebook

Om Jon Skjeseth (375 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*