Nyhetsfeed

Rendezvous Point: I vinden

Rendezvous Point – Solar Storm

Norge har fått et nytt band, som med sin debut holder høy internasjonal standard innen moderne prog metall, og det er absolutt ikke et dårlig stempel å få så tidlig i karrieren.

Bandet består av veldig talentfulle folk, hvor for min del, trommis Bård Kolstad er den mest kjente, med fartstid i Leprous, Borknagar og Abbath, som kommer med sin debut i januar. Petter Hallaråker vikarierer for tiden som gitarist i Leprous, og har spilt inn materiale med ICS Vortex og Solefald, mens keyboardisten Nicolay Tangen Svennæs jobber med Morten Abel og Jarle Bernhoft. Vokalist Geirmund Hansen er et funn for bandet, og var finalist i The Voice i 2013.

Det er en veldig ambisiøs plate de har gitt ut, hvor de prøver å finne sin egen stemme i myldret av band som eksisterer innen den moderne progressive metall og rocke scenen. De har flere kvaliteter til felles med andre norske band som står ut i dette feltet, som Leprous og Circus Maximus. Foruten klare forbindelser, først og fremst mye talent og pågåendehet, men også viljen til å både låne uhemmet, og å låte annerledes.

Når jeg først begynte å høre på denne skiva, syntes jeg det var fra band som Fates Warning og Queensrÿche bandet tok mye innflytelse fra, men etter å fått det mer inn i systemet mitt, er det bare siste halvpart som tar mye innflytelse fra disse bandene. De tre første sangene er platas beste, og de du minst hører åpenbare influenser i. Through The Solar Storm begynner som få andre metalldebutanter, med en halvminutts rolig begynnelse, før gitarriffene slår inn. Allerede her får vokalist Hansen lov til å vise seg fram, og mye av sangen hviler på hans talent og svært gode melodilinjer.

Wasteland går mer i en mer symfonisk retning, i tillegg til mye Sting, og er favorittsangen min her, sammen med neste sang, Para, hvor begynnelsen er veldig atmosfærisk, og resten rett og slett bare er veldig bra med god vokal og riffing, og som jeg ser for meg fungerer fortreffelig i en live setting, hvor slutten inviterer til hodesvaiing.

Det er fra The Hunger at låne-elementene blir veldig åpenbare, og jeg vil tro at dette er en av de første sangene de lagde. Første del er tar veldig mye fra Fates Warning og Queensrÿche, men fra fire minuter går låta inn et RATM-tema, før en keyboardsolo tar. Også neste sang tar mye fra Fates og Queens. Siste sang, The Conclusion, er oppdelt i to spor, hvor første begynner med piano spill som er veldig Philip Glass, men fortsetter inn et røffere landskap med god vokal. Jeg klarer ikke helt å plassere vokallinjene i begynnelsen av det andre sporet, men det minner veldig om svensk prog.

Dette er en veldig god debut, og jeg tror at de med mye live spilling og et par års planlegging til neste utgivelse, kan bandet redusere og utvaske de åpenbare influensene de har her.

Lenker:
Facebook

Om Jon Skjeseth (391 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

2 Trackbacks & Pingbacks

  1. Leprous: Slitesterke | Permafrost.today
  2. Circus Maximus: Glitrende | Permafrost.today

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*