Nyhetsfeed

Thy Catafalque: Eventyreren

Thy Catafalque - Sgùrr

Mens Tamás Kátais forrige album, «Rengeteg», var mer melodiøs og ren, tar ungareren en overraskende vending denne gangen, og gir musikken sin en mye mer progga, rocka og råere tilnærming.

«Sgùrr» opplever jeg som et eventyr av den mørkere sorten. Første sporet består av en kvinnestemme som snakker ungarsk, og av låttitler jeg har klart å oversette til norsk med google oversetteren, betyr andresangen Oldódó Formák A Halál Titokzatos Birodalmáb noe sånt som «det mystiske riket Halal som finnes i oppløselig form». Litt forvirrende oversettelse, men neste sang er litt lettere, da den oversettes til Den Blå Porten i Morgengry.

Med førstesangen Alfoldi Kozmosz går man inn i drømmen til en up-beat folkerock låt i Kátais gjenkjennelige melodiunivers. Det skal sies at selve albumet er satt opp som et speil, eller en refleksjon. Det er ni spor her, og første og siste er denne ungarske kvinnen, og disse to varer i rundt tjue sekunder. Andre og åttende sangen har begge drømmesekvenser i seg, i den åttende, Keringo, varer denne sekvensen omtrent halve sangen.

Tredje og syvende sangen er to monstre på femten og seksten minutter, og er de som utgjør storparten av låtmaterialet på denne skiva. Tredjelåta er om dette mystiske riket Halal, og kan vel best beskrives som en psykedelisk rockelåt i første halvpart, mens i andre går den både mot svart, Air og prog rock i Greenslade stil, ganske spesielt, men det fungerer over alle forventninger med gode overganger og overlegne melodier. En annen ting som også bør sies er at dette er et i stor grad instrumentalt album. Ja, det er mye vokal i forskjellige former her, men det er først og fremst musikken som leder dette albumet, og den som bør lyttes til for å forstå historien som den skrider fram.

Fjerde og sjette spor varer begge i underkant av tre minutter, og etter eposet Oldódó.. går det videre inn i ganske lett folk. Kontrapunktet på denne skiva kommer med Elo Leny, som betyr «skapningene». Det er en veldig drivende låt, enda mer enn andre og tredjelåta, men han drar også inn lyse synth toner i musikken, så det blir en litt vill og morsom låt.

Man må vel ikke glemme at dette tross alt er svart metall, og med Jura slår blast beatsene inn brutalt mot vasse riff og grim vokal. Også den massive tittellåta Sgurr Eilde Mor, starter i svart, men utover låta går den gjennom flere omveltninger. Og tross at alle låtene står ut på hver sin måte, og hyler av kvalitet og kreasjonsglede, er kanskje dette favoritten, med sin overgang fra det svarte til et mørkt landskap som består av dark ambient, minimalisme og elektronikk.

Sistelåta Keringo, som starter med drømmesekvensen, bygger seg inn og markerer avslutningen av skiva på en fabelaktig måte, og jeg har vanskeligheter med å tro hva Kátai har fått til på denne skiva, men i min bok er dette en sterk utfordrer til årets album.

Lenker:
Facebook

Om Jon Skjeseth (420 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*