Nyhetsfeed

Sólstafir: Intetsigende atmosfære

Foto: Arash Taheri

Det atmosfæriske rockebandet Sólstafir holder konsert på Vulkan Arena, og som support stiller Mono og The Ocean.

Det islandske bandet Sólstafir har hold det gående siden 1995, og har fem fullengdere bak seg, det siste, «Ótta», utgitt i fjor, omtalte jeg mens jeg jobbet i Hissig.no og syntes det var et helt greit album uten de store lyspunktene.

I dag får jeg egentlig samme inntrykk, som jeg fikk da. Jeg tror bandet scorer mye på å ha et veldig godt bandnavn, at de har en del atmosfære i musikken sin, og de og andre tilsvarende islandske band har fått mange fans gratis, etter Sigur Rós sin enorme popularitet etter utgivelsen av deres «Agætis Byrjun» og etterfølgende album. De startet opprinnelig som et atmosfærisk svart metall band, men skiftet beite i 2011, da de la om spillestilen til en mer rocka stil.

De begynner kvelden med mer rocka låter, med lite atmosfære, selv om dette tar seg opp utover i konserten, og det er gjerne gitaristen som bringer inn disse elementene. Bortsett fra låtene de spiller fra «Ótta», er disse elementene mer å finne mellom sangene enn i de, og for min del blir dette ganske kjedelig rett fram rock.

Tross i, for min del, ganske intetsigende musikk, synes jeg bandet holder en god konsert, og det er lett å se de er erfarne i livesammenheng, med god kommunikasjon mot publikum da vokalist Aðalbjörn Tryggvason snakker islandsk-norsk, noe tilhørerne setter stor pris på.

Det første av de to supportbandene i kveld, The Ocean, er de jeg først og fremst kommer for å se. De kom med skiva «Pelagial» i begynnelsen av 2013, også det en skive jeg omtalte i Hissig, og ga den da 80% i score, og syntes de blandet ulike metallsjangre på en god og helhetlig måte.

Dette er det eneste bandet i kveld som ikke har noe atmosfære i musikken sin, men jeg tror grunnen til at de stiller som supportband, er fordi de kommer med split-ep’en «Transcendental», som de har gjort sammen med det andre supportbandet i kveld, Mono, 23. oktober. Jeg synes de gjør en god konsert i kveld, tross at jeg ikke kjenner igjen noen av sangene de spiller.

Det bandet som gjør den beste forestillingen i kveld, er japanske Mono, som med sin atmosfæriske post-rock, gir publikum mye og mer til både musikalsk og gjennom sceneopptreden sin, selv om jeg syns det er rart at begge gitaristene sitter gjennom hele konserten, og syns at musikken, når den går inn i mer energiske partier, mister en del av kraften sin, når disse to nærmest sitter og hopper på stolene, istedenfor å reise seg opp og hoppe litt rundt på scenen.

Jeg har ikke noe særlig forhold til bandet, utenom en del gjennomlyttinger av 2009 albumet deres, «Hymn To The Immortal Wind». Men jeg liker absolutt det jeg hører av bandet i dag, og bassisten deres Tamaki, som også spiller keyboard og xylofon, er den eneste som står under hele konserten, og overfører noe av energien bandet innehar ut mot publikum.

Dessverre har de null verbal kommunikasjon med publikum, utenom å takke for seg etter at de er ferdige med å spille, men de gjennomfører en veldig god konsert, og jeg tror de skaffet seg noen nye fans blant publikum i dag.

Les også: The Ocean – Pelagial anmeldelse i Hissig.no

Lenker:
Sólstafir
Mono
The Ocean

Om Jon Skjeseth (344 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*