Nyhetsfeed

Jazzrocking på Mir

På Mir i kveld gir Fraction Distraction og Actionfredag publikum en oppvisning i taktskifte og jazzrock.

Første band på scenen er Actionfredag. De spiller syttitalls jazzrock med vokal, noe som er uvanlig i den sammenhengen, siden de fleste band som spilte denne spillestilen da, som Mahavishnu Orchestra og Brand X, gjerne var instrumentale. Men bandets sanger varer gjerne ti minutter, så det er nok av ikke-vokale deler her også.

De starter i King Crimson-stil, en innflytelse det er relativt lite av i bandets øvrige program. Vokalist Martin Thørnquists stemme høres lav og litt dump ut utfra høytalerne, når han ikke legger kraft bak stemmen sin, og dette er problem begge band som spiller i kveld lider under. Heldigvis for Actionfredag har de en veldig god vokalist, som tar en del vokalteknikker fra Demetrio Stratos fra Area, og gir musikken deres en italiensk twist, uten av det er nevneverdige mer innflytelse fra den italienske syttitallsscenen.

Fra der går det egentlig bare én vei, og det er opp. Musikken deres består som sagt stort sett av jazzrock, med tidvise innflytelser fra samtids progressive rockeband, og i den andre sangen de spiller hører jeg både Haken og Magic Pie. Men tross mye ytre påvirkninger, så er dette veldig norsk prog, med mye humor både i musikk og låttitler, og det virker som de ikke helt klare på verken rekkefølge på settet sitt eller fastsettelse av låtnavn.

Utover konserten deres er det haugevis av taktskifter, som et jazzrock band skal ha, og Thørnquist følger med overlegent. Jeg hører sju åttende dels takter, tre fjerde dels, fire fjerde dels, alt innenfor et tidsspenn av et par minutter.

Når man ser bort fra de vokalproblemene, som ikke bandets egen skyld, er lyden på Mir glimrende, og bandet gjør en veldig god konsert.

Det andre bandet for kvelden er Fraction Distraction, som stort sett er et kvinnebasert band, med mannlig trommis og utover konserter blir også det nye medlemmet deres, jazzgitaristen Lars Gøsta Nilsson introdusert. Dette bandet lider mer av vokalproblemet enn Actionfredag, siden Mari Lestebergs stemme synges uten den kraften Thørnquist hadde, og den blir lydende ufrivillig dump gjennom hele settet deres.

Det første som slår meg når de begynner å spille er at dette er betydelig mer stillestående musikk enn det Actionfredag spiller, med betraktelig mindre energi i musikken, og de delene som er energiske opplever jeg som ganske dølle partier. Selv om bandet karakteriserer musikken sin som prog rock og jazzrock, syns de har bena mer plantet i jazz enn i rock.

Jeg har ingenting å si på det tekniske nivået til musikerne i bandet, men jeg syns musikken de lager blir litt kjedelig i lengden, og de bør kanskje ta inn mer ukonvensjonelle lyder, som keyboardist Lesteberg bruker i noen av sangene. Lydbildet deres blir litt for snilt for min del, og hvordan sangene er bygd opp er, om ikke forutsigbart, så bruker de altfor lette løsninger.

Utover dette så gjør bandet en helt grei konsert, men de bør jobbe med publikumsrelasjon, som det er for lite av i kveld.

Lenker:
Actionfredag
Fraction Distraction

Om Jon Skjeseth (420 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*