Nyhetsfeed

53 ord og 305 bokstaver

Det er hva verdens lengste sangtittel noensinne handler om, og denne uhyre nyttige og prestisjetunge tittelen er det svenske Rednex som innehar. Tittelen går som dette, The Sad But True Story Of Ray Mingus, The Lumberjack Of Bulk Rock City, And His Never Slacking Stribe In Exploiting The So Far Undiscovered Areas Of The Intention To Bodily Intercourse From The Opposite Species Of His Kind, During Intake Of All The Mental Condition That Could Be Derived From Fermentation, og altså 53 ord og 305 bokstaver.

Teksten er ganske dyster: It’s been a pretty long time, baby But now, I’m back in town It’s time to leave your husband Now you know that little clown Last time we were seeing Didn’t you beg for more It’s OK with me as long As you do it four on the floor This is what I’m giving you, you’ll get it all tonight You will be my lover, but not my tender wife I’ll be harder than your husband, I’ll be harder than your man I’ll hit you with my twenty inch until you can not stand I’ll be harder than your husband, I’ll be harder than your man I’ll hit you with my twenty inch until you can not stand I’ve missed the little North Pole On the bottom of my twister Here’s the one-eyed-worm

I’ll be harder than your man
Now you’ll never be a sister Well, it’s time to leave now You better walk her home Don’t forget you underwear You look pretty stoned This is what I’m giving you, you’ll get it all tonight You will be my lover, but not my tender wife I’ll be harder than your husband, I’ll be harder than your man I’ll hit you with my twenty inch until you can not stand I’ll be harder than your husband, I’ll be harder than your man I’ll hit you with my twenty inch until you can not stand I’ll be harder than your husband, I’ll be harder than your man I’ll be harder than your husband, I’ll be harder than your man.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (846 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*