Nyhetsfeed

Oslo World Music Festival

Foto: Sadan Ekdemir

Denne uka holdes Oslo World Festival med band og artister fra alle verdenshjørner. Musikken disse spiller spenner seg fra orientalsk dansemusikk til afrikansk dub, og det er mye å glede seg over de dagene som festivalen varer. Permafrost.today får med seg to av åpningskonsertene.

Den argentinske trekkspillspilleren Chango Spasiuk stiller sammen med Orquestra Típica Fernandez Fierro på Sentrum Scene. Sangen de begynner med er sterkt influert av Piazolla-tradisjonen, som jeg er en stor beundrer av, men sånn jeg opplever musikken deres, ser jeg for meg en bygdefest langt ute i den argentinske periferien.

Orkestret, foruten Spasiuk, består av fiolin og to gitarister, hvorav den ene gitaristen også spiller perkusjon, ved hjelp av en visp og et trebrett gjennom store deler av konserten. Det blir kanskje litt for lett og folkelig etter min smak, men jeg liker godt de mer atmosfæriske og de følelsesmessige, klassiske låtene. Jeg syns heller ikke musikken deres passer for et sittende publikum, noe jeg merker godt da jeg går ned fra galleriet og ser den bevegende og dansende menneskeraden som står bak de sittende foran scenen.

De gjør en god åpningskonsert, som viser et mer tradisjonelt syn på folkemusikk, snarere enn det den globale verdensmusikk-eteren gjør, med sin fusjon av lokale og regionale musikkinnflytelser, og sterke influenser fra den vestlige sjangerbeskrivelse i form av rock, elektronisk, metall og andre «sjangerhovedgrupper», noe det andre bandet jeg ser, mer er et eksempel på.

Mbongwana er et dub-rock band fra Kongo. De stiller på Rockefeller først med tre mann på trommer og to gitarer, hvor den ene stort sett spiller dub, mens den andre spiller mer rocka. De starter med en mer elektronisk tilnærmelse, til dub-bassen og trommene slår inn, og de tre resterende vokalistene kommer rullende inn på scenen.

Bandet har to medlemmer fra Staff Benda Bilili, som betyr «å se forbi skinnet» på lingali, som var et band som besto av hjemløse, handikappede menn fra Kinshasas som spilte rumba. Men selv om to av de sitter i rullestol, levner de ingen tvil om hva intensjonene deres er i kveld. Med et rocka dub fundament, bringer vokalistene inn rumbaen sin, og musikken utvikler seg til å bli veldig energisk. Det godt med bevegelse foran scenen, og jeg ser folk som kryper ut derfra for leskende drikke, blir mer og mer gjennomsvette utover konserten.

Jeg blir imponert over energinivået til to av vokalistene, hvorav den ene nærmest faller ut av rullestolen sin, mens hans andre stående, med kubjellene han slår på gjennom hele konserten, bringer bandet og publikum sammen. Jeg syns de gjør en overbevisende konsert, hvor du både får oppleve varmen og gleden fra et band som gjør sitt ytterste for å skape en opplevelse og gravere et inntrykk du vil sitte igjen med lang tid framover.

Lenker:
Oslo World Music Festival
Chango Spasiuk
Orquestra Típica Fernandez Fierro
Mbongwana Star

Om Jon Skjeseth (421 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*