Nyhetsfeed

Leverer ikke varene!

Dreaming Tree – Silverfade 

Tidlig i dette årtusen var Dreaming Tree en lettere løs sammenslutning av musikkvenner før «gjengen» i 2004 bestemte seg for å bli et ekte band. Et band som har valgt å spille hva de selv benevner som alternativ rock, og som med årets skive har fått ut tre album. Å si at de to første utgivelsene har vakte furore vil være bortimot tidenes overhyping. Det er derfor så avgjort på tide at engelsmennene leverer varene på «Silverfade»!

Med fem år siden forrige skive «Progress Har No Patience», så kan ikke bandet skylde på at det tidsmessig ikke har vært raust nok til å meisle ut god musikk. Det kan virke som kvintetten har foretatt en eller annen variant av en SWOT analyse før de bestemte seg for hva de ville med skiva?! Resultatet er i alle fall blitt et album som er røffere enn før. Alt er jo relativt som det heter, og når det før var veldig pusete skal det ikke nødvendigvis så mye til for å bli røffere nå. Skiva kommer også opp med en sjangerslalåm som nok er tiltenkt å være spenstig i utgangspunktet. Kommersielt sett så er «Zero To The Type One» rimelig radiovennlig hardrocker, og nok ment for å fange oppmerksomhet til de som faktisk betaler for musikk? Likevel er låten blant de bedre på skiva med sine røffe riff!

Det sier faktisk en god del! Aller best er «Forever Not Forever» med en ok instrumental intro, småsneisne riff og en melodiføring som er grei nok. «Yesterday’s Tomorrow» og «Heart Shaped» er de to første låtene på skiva, og setter standarden. Liker du ikke disse så er det tilnærmet umulig at du liker det øvrige på skiva. Jeg liker ikke «Yesterday’s Tomorrow» og «Heart Shaped». Nok sagt! “Loose It Off” og “The Ocean” er to så søtladne og ekle låter at det å pusse tennene for å få vekke sukkersmaken er obligatorisk etter å ha hørt låtene!

Kompositorisk er det ikke innovativt for å si det mildt
Det øvrige sortimentet er smårocka, og er basert på hooks, gitarriff og melodi. Det er så definitivt ikke noe revolusjonerende med skiva, og det er ingenting jeg ikke har hørt bedre før. Kompositorisk er det ikke innovativt for å si det mildt, og bandet åpner også dørene på fullt gap til en dampende verden hvor instrumental skikkelighet knapt finnes. Grøss og gru er et passende uttrykk. Til tider er det så regelrett så ubehjelpelig at det er ubegripelig, og som en malus er det en vokal som til tider er heller skral. At «Silverfade” vil finne sin nisje og sine tilhengere er hevet over tvil, men jeg synes dette regelrett stort sett er et album som har svært lite å tilby lytteren.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (775 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*