Nyhetsfeed

Dramatisk, intenst, sensibelt, melankolosk og vellykket

Nad Sylvan – Courting The Widow

Nad Sylvan som er vokalist i band som Agents Of Mercy og Steve Hackett’s Genesis Revisited har et motto på den nye skiva, “In order to see the light you have to risk the dark”. Følgelig så hentes det en del tiltrengt energi og sug fra den forunderlige og ofte fascinerende melankolske sfære. Fascinerende er så absolutt også stemmen til Sylvan som er kledelig intens når den trengs. Stemmen byr også på mer enn nok følelse og dramaturgi når det er påkrevd slik at det åpner opp for at lytteren lett kan bli betatt av svenskens stemmeprakt.

«Courting The Widow» er skive nummer tre i porteføljen, og denne gang er det rikelig med kjente og dyktige gjesteartister. Det er ikke tilfeldig sammenraskede musikere, men musikere som Sylvan har samarbeidet med i diverse andre prosjekter. «Courting The Widow» er en hyllest til Nad Sylvan sine musikalske røtter. Det er et nokså intimt budskap full av intensitet, sensibilitet og melankoli, som med mye teft og klokskap har blitt transformert om til musikk. Karakteren Vampirate er viktig i plottet, og lytteren blir invitert med i på skipet til denne mystiske skapningen. En skapning som er et symbol for døden, og som tar lytteren med på en musikalsk reise ulik mange andre reiser.

Hver låt lever sitt eget liv selv om lyrikken er konseptuelle. «Long Slow Crash Landing» er en elegant og potent låt som ytterlig er styrket ved at Steve Hackett spiller gitar. Den emosjonelle sfære besøkes på den vakre låten «Carry Me Home». Betydelig mer dramaturgi er det å finne på «Courting The Widow» og «Echoes Of Ekwabet» som begge også er lekkert stenket med melankoli. På «To Turn The Other Side» trer vi inn i Genesisland, og kanskje er til og med låten er en hyllest til «Supper’s Ready»? At Genesis er inspirasjonskilde for Sylvan er åpenbart, men også de to flotte svenske bandene Flower Kings og Carptree er nok også musikk som Sylvan har latt seg inspirere av.

En uhyre dramatisk tekst
Uansett så er «Courting The Widow» Nad Sylvan sin til de grader mest ambisiøse soloskive til nå. Å spenne buen så høyt er mulig fordi Sylvan nå satser 100 % på musikken, og ikke lenger jobber deltidsjobb ved siden av musikkarrièren. Tittellåten er for øvrig skrevet allerede i 2009, og er vellykket vellagret lik god vin. Lyrikken på låten «Courting The Widow» er uhyre dramatisk, og tar for seg en far som dreper sin egen sønn for å overta kona til sønnen! En typisk Vampirate karakter altså, ondskapsfull og sprøyte gal. Selve låten er catchy på en elgant og subtil måte, og med høy syng-med faktor, lekkert progga, og vokalt er det virkelig fortreffelig.

Fortreffelig er på mange måter oså «The Killing Of The Calm», som også er en låt som er skrevet for noen år siden. Låten har en viss duft av Jethro Tull, men står trygt på egne ben i all sin folkprakt. At norske Annbjørg Lien leverer varene og spriter låten opp ytterlige er bare et faktum. Det er også et faktum at Nad Sylvan leverer mye virkelig bra musikk på «Courting The Widow», og at skiva er en svært positiv totalopplevelse.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (846 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*