Nyhetsfeed

Proggens storhetstid 1969 – 1975

Proggens storhetstid finner man på slutten av sekstitallet og på begynnelsen og midten av 1970-tallet. På denne tida var proggen blitt så stor at progband toppet hitlister i både USA og Storbritannia! England regnes normalt som proggens kjerneområde, men utover på 1970-tallet var ikke lenger proggen forbeholdt de britiske utøvere. I Canada slo bandet Rush fra Toronto og Harmonium fra Montréal seg gjennom på midten av 1970-tallet. I USA ble flere og flere band etablert, og Kansas, som hadde eksistert siden 1971, ble et av sjangerens mest populære band der.

Prog forble imidlertid først og fremst et europeisk fenomen, ofte med nasjonale særtrekk: I Tyskland oppstod det utyske fenomenet krautrock, med band som Tangerine Dream, Amon Düül II,Can og Faust. I Frankrike sjokkerte bandet Magma et ellers konservativt fransk musikkmiljø med en form for John Coltrane- og kanskje Gurdjieff-inspirert musikk kalt zeuhl. I Italia, der klassisk musikk tradisjonelt er anerkjent av hele befolkningen, ble band som Genesis og Van der Graaf Generator tidlig oppdaget av et stort publikum og jaget som popstjerner.

Italienske band som Premiata Forneria Marconi (som er på illustrasjonsbildet øverst i innlegget), Banco Del Mutuo Soccorso og Osanna oppnådde enorm popularitet. Basert på den italienske kulturarven skapte denne progscenen en rekke legendariske album, ofte med bruk av dorisk eller frygisk skala. I Spania skapte band som Triana og Medina Azahara en sørspansk, maurisk-klingende sammensmelting av flamenco og prog. I Nederland dukket humørfylte band som Focus og Supersister opp. I Hellas bidro Aphrodite’s Child, Vangelis og Akritas ved å utvikle en østmiddelhavsk form for prog.

I Sverige ga Samla Mammas Manna, Bo Hansson og Älgarnas Trädgård ut album med fantasier fra landets dype skoger, som i dag regnes som klassikere. I 1974 opplevde fire av proggens store band, Yes, Emerson, Lake & Palmer, Genesis og King Crimson, store forandringer i besetningen og mindre aktivitet. Medlemmer av Yes og ELP forlot sine band for å prøve seg på en solokarriere. Også vokalisten i Genesis Peter Gabriel forlot sitt band (Phil Collins overtok som bandets vokalist), og Robert Fripp kunngjorde at King Crimson skulle oppløses etter utgivelsen av albumet Red (King Crimson fortsatte etterpå, med en helt annen besetning). I 1977 starta Yes og ELP på nytt, med en viss suksess, men klarte aldri å gjenopprette sin tidligere så innflytelsesrike stilling.

Om Ulf Backstrøm (764 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*