Nyhetsfeed

Godspeed You! Black Emperor: Gusjegrønt

Foto: Arash Taheri

I kveld stiller de kanadiske støyrockmesterne til konsert, og i dag som i går er det band som har mange fans i Oslo og omegn, da hver krik og krok i de tre nivåene på Rockefeller er fylt opp av forventningsfulle tilhørere.

Oppvarmingsartisten i dag har lite til felles musikalsk med hovedbandet, utenom at hun er som dem,   kanadisk. Xarah Dion befinner seg i den franske fusjonsbølgen, hvor det gjelder å finne så mange forskjellige musikkstiler som mulig, og få noe vettug ut av det. Ulikt band som jeg er kjent med, som Igorrr som blander barokk og industriell elektronikk, eller Pryapisme, som bryter ned musikken sin i 8-bit, spinner Xarah musikken sin stort sett rundt EBM, dream pop og new wave, med hyppige innslag av trance, techno, house, idm, tribal, new age, og tilsvarende sjangre.

Hun bruker stemmen som instrument, og prosesserer den sammen med alt hun klarer å kjøre ut fra de rundt ti keyboardene og duppedingsene hun omgir seg med. Jeg syns konserten hun holder er helt ok, men ikke helt hva jeg hadde forventet som forband til Godspeed.

Godspeed You! Black Emperor kjører på med en lang intro, og hele scenen er omgitt av skygger med en diffus video med ordet «hope» som kjører i bakgrunnen. Etter hvert som musikerne entrer scenen legger de til lag på lag over den atmosfæriske støyen som danner grunnlaget i musikken deres.

Jeg ble kjent med bandet etter utgivelsen av «F#A#∞», en utgivelse som opprinnelig ble utgitt i 1997, men som ble remastret, tillagt bonusspor, og re-utgitt året etter under Kranky-labelen, og er den versjonen jeg har. Jeg husker bandet som et løst sammensatt kollektiv, med et par av folkene som var mer eller mindre faste.

Rent musikkmessig, syns jeg ikke mye forandret seg siden den gang, men de virker å være mer profesjonelle nå, enn da, og de har til en viss grad opprettholdt kontinuasjonen til det publikumet som først ble interessert i bandet, og siden fått nye, yngre, ved å være nogenlunde bastant på lydbildet de kreerer. Jeg skulle ønske at de holdt konsertene sine i et annet format enn de de gjør i kveld, for dette er musikk som fungerer best i en avslappende setting, gjerne med sittemuligheter.

Som musikken spilles, med atmosfærisk støyrock, droning og noe elektronisk blipp blopp, i kombinasjon med de saktegående tonene fra fiolin og celle, gir bandet publikum den konserten jeg tror de forventer, men ikke den som jeg skulle ønsket, som gammel fan. Jeg syns de har forandret seg for lite over de nesten tjue år siden jeg hørte på dem, og som forløpere i en stadig foranderlig og oppsøkende subsjanger, har de nå blir en del av establisementet, med lite rom for nye ideer og nye uttrykk.

Lenker:
Godspeed You! Black Emperor
Xarah Dion

Om Jon Skjeseth (435 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*