Nyhetsfeed

Snacks for space junkies

Quantum Fantay - Dancing In Limbo    

Pete Mush og Jaro fyrte opp Quantum Fantay for vel elleve år siden på asken av bandet Oregon, og årets verk er nummer seks i kronologien. Med unntak av den skuffende «Kaleidothrope» fra 2009 har belgierne fremvist en stadig økende formkurve. Noe av årsaken til dette er kvartettens vilje til å hente inspirasjon fra alle plasser de måtte føle for, og integrere det i sin spacerock. En spacerock som har noe til felles med Ozric Tentacles, men samtidig også er rimelig ulik nevnte band.

Belgierne har også mye til felles med band som Mantric Muse, Øresund Space Collective, Korai Öröm Tidal Flood, Hidria Spacefolk og Korai Orom. Quantum Fantay er likevel mest seg selv, og tidvis spiller de en amalgam av prog, elektronisk musikk, groove, world, reggae, trance, ambient, dub og ikke minst psykedelisk musikk. Belgierne morer seg når de tilvirker musikk for det er noe deilig løssluppet og fandenivoldsk over musikken. Moro har de sannsynligvis også hatt det med låttitlene som alle fire slutter på «imbo». At første låt «Nimbo» 11:11, neste «Rimbo» et sekund lengre, og slik føyes det til et sekund for hver av de fire låtene er oså en artig vri. Humor er en egenskap som passer bra i musikk, men mye humor og lite spennende musisering er allikevel ingen god kombinasjon. «Dancing In Limbo» har både humor og ofte heftig bra musisering.

«Nimbo» er en ekte spacerocker med følere mot den mer symfoniske sfære. Litt jazzflørt inneholder «Rimbo» som også groover bra og er dansbar. Spenstig nok er det en viss Tullfølelse på «Carimbo» p.g.a. fløytespillet, og som en bonus nydelig gitarspill av gjesteartisten, Ozric sin Ed Wynne. «Limbo» er en sakteflytende, svevende og suggererende låt. Etniske instrumenter som djembé, didgeridoo og sas bidrar til en sonsinsk palett på skiva som er rikholdig og fascinerende. Et assortert utvalg av sprø lyder, og en del blipp og blopp setter rammene for et fullblods spacerock album med kvalitet. Kvartetten redefinerer ikke sjangeren med «Dancing in Limbo», men det de gjør gjøres med skikkelighet, humor, og det er åpenbart at de hygger seg med musikken sin. Dette er et album som nok er snacks for space junkies, men også vel verdt å lytte til for oss øvrige musikkelskere.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (768 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*