Nyhetsfeed

Fra øverste hylle

Julian Julien - Terre 2    

Franskmannen med det temmelig likelydende for- og etternavnet er ute med sitt tredje soloverk. Som alltid fra frontmannen i zeuhlbandet Fractale er det rimelig subtil progressive jazzrock som er på agendaen. Denne gangen har Julien utvidet sin vilje til å eksperimentere og dyrke ny musikalsk mark. Det høres ut som et smart og klokt trekk for meg. Klokt trekk og i alle fall spennende er det at «Terre II» er inspirert av filmregissører som Kubrick, Antonioni og Fellini og litteraturen til José Carlos Somoza, Richard Ford, Olivier Adam og Colum McCann. 

I tillegg så har Julien samarbeidet med dyktige fotografer fra flere land, og invitert til assosiasjoner og en sammenhenger mellom musikk og bilde/grafikk. «Terre II» er et langt over gjennomsnittlig ambisiøst prosjekt som rimelig vellykket lager et «soundtrack» eller på bedre norsk, film lydspor av nevnte fotografers bilder. Skiva klokker inn på litt over timen, og det er diverse spennende progjazz landskaper som presenteres. «Terre II» er et mer klangfullt verk enn forgjengeren, og det alterneres mellom frijazz jam og ambient filmaktig musikk.

«Prélude» er en virkelig vakker og appetittvekkende start på skiva. Dermed er startskuddet gått for en serie med musikalsk snacks. Snacks som er både smektende og smakfullt, og med rikelig variasjon, stor vilje til eksperimentering, mothaker og overraskelser. Skiva har også en klar dreining mot en rimelig flittig bruk av programmering, noe som lett kan ende med et musikalsk mageplask om det ikke utføres med omhu. Noe mageplask blir det slett ikke»! Julien har et klart konsept og er tro mot det, og er i tillegg en virkelig dyktig til å anrette musikk.

«Oppfinnsom og velsmakende»

En musikk som stort sett er instrumental, med unntak av den rett så oppfinnsomme låten «Une Attante» hvor Helene Argo har en flott ordløs vokal. Oppfinnsom og gjerne mer til er så absolutt også den seksdelte låten «Iris», som blant annet nennsomt tidvis er smaksatt med velsmakende krautrock krydder. I tillegg så tilkommer en varme, eleganse, og velformet ro i musikken som står skulder ved skulder med en mer episk instrumental bruk og improviserte soloer. Skiva er et stykke musikk med rikelig raffinerte atmosfæriske og stemningsfulle lydlandskaper som definitivt er minimalistisk men intrikate. Musikken byr også på en høyst vellykket sjangerslalåm og en variasjon som gjør at selv nesten uten vokal så er det musikk som lett setter seg i hjernebarken.

Det kompositoriske og arrangementene er hentet fra øverste hylle, hvor også gjestemusikerne er hentet fra! Den korte låten «Iris II» bør være en smart plass å starte for de som vil bli kjent musikken til Julien. En rimelig futuristisk, uhyggelig og dramatisk låt som er potent men også med rislende spacevibber. Julien brekker oss opp verket med å levere en og annen disharmonisk linje her og der, og det frisker ytterlige opp ei fra før av spenstig skive. Ei skive med eklektisk ambient jazzprog som det er en fornøyelse å lytte til, og som gir denne anmelderen stor glede!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (976 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*