Nyhetsfeed

Ne Obliviscaris: Dundrende

Foto: Arash Taheri

Denne konserten har jeg nesten ventet på siden debuten deres, «Portal Of I», kom i 2012, men siden de er et lite australsk band uten særlige midler, utenom to svært gode album, måtte det en crowdfunding kampanje for å få bandet til den andre siden av kloden.

De er forband på europaturneen til Cradle Of Filth, som er noe rart, siden Cradle spiller goth metall, og ikke progressiv dødsmetall. Men en ting som hovedband i kveld skal ha kred for, er at de tar inn lokale band i hver by de besøker, og de første som går på i kveld er Askerbandet Draug. De begynner litt i tidligste laget, og jeg får med meg rundt halve konserten deres, med musikk som høres ut som svartmetall med dødstendenser, og gjør så vidt jeg hører en helt grei konsert.

En av grunnene til at jeg trodde Ne Obliviscaris ble med et såpass rutinert band som Cradle Of Filth, var at de kunne få erfaring fra et band som har holdt på i tjue år og turnert jevnlig. Men jeg syns lyden til Ne er grumsete gjennom hele konserten, og når hovedbandet begynner å spille skjønner jeg hvor de har tatt uvanen fra. Det er overraskende hvor dårlig lyd Cradle kjører gjennom høytalerne, og jeg kan vel ikke påstå at jeg er overbegeistret over musikken deres, og det er en grunn til at jeg har unngått dem i mine år som metallytter. Ikke at jeg nødvendigvis har så mye imot goth, men band som Cradle blir lett barnslig for min del, og jeg skjønner ikke at Dani Filth hardnakket har holdt på den samme visuelle stilen gjennom hele karrieren. Det er vel en grunn til storparten av bandet er byttet ut de siste årene.

Nei, hovedgrunnen til at jeg kom i kveld er helt klart Ne Obliviscaris, som med sine to utgivelser nesten har toppet mine års lister i 2012 og 2014. Tross den grumsete lyden, og litt lav vokal gjennom hele settet, får de publikum til å bange taktfast gjennom de harde partiene deres, og la seg rive med i både gitarsoloer, og kanskje enda mer de hyppigere fiolinsoloene til Tim Charles.

Ettersom sangene deres normalt ligger på ti minutter pluss, får de bare tid til fire sanger, hvorav tre av dem er tatt fra deres siste utgivelse, «Citadel», mens de får presset inn And Plague Flower The Kaleidoscope på slutten. Tross overførte uvaner, synes jeg de gjør en overbevisende konsert, og jeg håper at de finner andre, mer sultne band å turnere med, istedenfor mette, avdanka band som Cradle Of Filth.

Lenker:
Ne Obliviscaris
Cradle Of Filth
Draug

Om Jon Skjeseth (420 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*