Nyhetsfeed

Dystopia Nå!: Snikende stormende

Fotograf: Daniel Låstad Foto: Daniel Låstad

Dystopia Nå! gjorde seg bemerket med albumet «Dweller On The Threshold» som kom ut tidligere i år, og i kveld stiller de på Betong med oppvarmerne Delvoid og Abbysic.

De første opp er Delvoid, som er basert på Nesodden og i Oslo. Det er ennå et ungt band, men i likhet med hovedband er det mye talent. Musikken består av lange partier med innflytelser som spenner seg fra rock til halvhard metall, med en del atmosfære elementer.

Jeg får litt syttitallsfølelse av sceneopptredenen til spesielt vokalisten, som gjør en veldig god jobb bak mikrofonen, uten at musikken, utenom litt doom, er så veldig influert av det tiåret. Lydnivået på vokalen gjør at stemmen forsvinner inn bak de andre instrumentene, istedenfor å ligge oppå, som den burde gjøre.

Jeg liker det jeg hører, men bandet har fortsatt en jobb å gjøre med å få et mer sammensatt lydbilde, og ikke minst øke live erfaringen sin, selv om de gjør en veldig god jobb som førsteband.

Neste band opp er Abbysic, som gjør sin debutkonsert i kveld. Musikken de spiller er orkestral, bombastisk funeral doom med døds- og svartmetall innflytelser. Vokalist Memnock fremstår som en historieforteller, der han stiller i lang munkekappe og kontrabass. De har også en annenvokalist, som ofte kommer inn med sakrale skrik, og jeg synes musikken minner meg tidvis om Dimmu Borgir og Carach Angren.

Det orkestrale er forhåndsprogrammert, og det er flere partier i settet som kun inneholder musikk rett fra pc’en. De har mye problemer med lydnivået fra dette, og når bandet spiller, er det programmerte knapt hørbar, og jeg syns helhetlig at konsertframførelsen føles oppstykket og uferdig ut. Screamskribent André Aaslie, som står bak det orkestrale, slapp nylig debutalbumet til sitt andre band, Images At Twilight.

Bandet viser lyst til å gi publikum en god konsert, og jeg vil tro med en del flere konserter under beltet, klarer å styre settet sitt i en mer sammensatt opplevelse.

Dystopia Nå! gjør som mange profesjonelle band, og kjører video i settet sitt, som er et lappeteppe av gamle filmer og geometriske former, og de starter også med en kort ambient intro. Musikken deres er eksperimentell og avantgardisk, og de beskriver selv at de beveger seg mellom post-svart, shoegaze og doom. Vokalist K. bruker forskjellige teknikker når han synger sine disharmoniske melodilinjer med grov, men kraftig ren stemme og svartvokal over atmosfæriske gitarer.

Det er mye instrumentalt, og selv om musikken i utgangspunktet er mørkt, så drar de inn drømmende partier. Gitarsoloer blir ofte brukt, ikke nødvendigvis enkeltstående, men gjennomborrende mot resten lydbildet, men her viser bandet manglende teknikk, og drar inn utilsiktede bluesrockinfluenser som ikke inkorporeres på en særlig god måte, og står litt ut. Det er tydelig at den ene gitaristen er klassisk utdannet, der han også bruker klassisk gitar i noen av partiene, men med en tilsvarende bakgrunn selv, er det lett å se at han ennå ikke har klart å rive seg vekk fra «påsatte» klassiske gitarteknikker.

De spiller hele albumet sitt i kveld, og konserten er delt opp i to deler. I siste del kommer det to fiolinister som bygger på det allerede komplekse lydbildet. Jeg syns de har nokså god, klar lyd, med hadde sett at de investerte mer tid og penger for å gjøre det enda klarere. Jeg syns bandet gjør en veldig god konsert, og de viser at de er et band som er villige til å satse. På en måte minner de meg om et ungt Leprous, men kunne kanskje tenkt meg bedre låtoppbygging og en liten skje mer tilgjengelig.

Lenker:
Dystopia Nå!
Abbysic
Delvoid

Om Jon Skjeseth (419 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*