Nyhetsfeed

Norges dypeste stemme

 Wholy Martin - Beautiful Night

Mannen med Norges kanskje dypeste stemme er omsider tilbake. Denne gang med nye musikere og nytt album, og det var på høy tid da det er gått 11 år siden «Vampire Songs», som var en lovende debut. Årets verk er ikke ulikt forgjengeren på mange måter, og således er det ikke en musikalsk revolusjon «Beautiful Night» byr på. Om ikke revolusjonerende så er det en annen innfallsvinkel til musikken denne gang. Alt er spilt inn live på fem hektiske dager i studio. Der skiller årets verk seg ut, da «Vampire Songs» var rimelig gjennomarbeidet og behandlet musikk. Uansett så åpner ofte en slik livesetting opp for noe friskt, røft og intenst i musikken.

En musikk som har Helge Framnes ultradype og upolerte stemme i sin midte, og han tidvis messer, hvisker og tilsynelatende vrenger sjela si. Det hele kontrasteres av de fem øvriges klokkeklare og vakre koring. Det er atmosfærisk rock som nok passer til sene kvelder og lyse netter og hvor Nick Cave, Tom Waits og Leonard Cohen er noen av inspirasjonskildene. Arrangementene er gode og står bra til musikken men ikke alt av låtmateriale fenger meg. For eksempel «End Of July» og «Don`t Go» som blir vel countryladne og seige og langdryge. Bedre er da singelen «Eyes Closed» som lett fester seg i hjernebarker og nok tar bolig der i det minst for en stund.

Den dystre, smygende men lekre «Beautiful Baby» hviler på en seng av iltre gitarer og er en flott åpning på skiva. Det øvrige er sonisk sett høyst oppegående innen sitt segment, og således å anbefale for de som vil ha stemningsmettet mørk musikk. Jeg synes låtene tidvis blir litt for lange, og derved noe ufokuserte og det trekker helhetsinntrykket noe ned. Det mystiske element som hele tiden vaker i musikken gjør at denne ofte styggvakre musikken evner å huke i det minste litt tak i den oppmerksom lytter. «Beautiful Night» er likevel ei skive som jeg har en noe ambivalent forhold til da jeg både er til dels fascinert, men også tidvis faller av lasset og mister interessen.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (969 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*