Nyhetsfeed

Solid håndverk

Tiebreaker – We Come From The Mountains 

Dette verket ble utgitt av bandet selv i 2014, men senere så har de blitt tatt opp i «stallen» til dyktige Karisma Records, og da må skiva selvsagt utgis på nytt, og med en betydelig mer solid distribusjon.Tiebreaker fra Odda lager en retro hardrock i nabolaget til band som for eksempel Rival Sons, Deep Purple, Wolfmother og Abramis Brama. Det hele tilsettes mer moderne takter, litt blues og litt prog, uten at det blir så mye særpreg for det, men det er musikk det svinger av. Årsaken er at band spiller tight og har en energisk og god vokal og solide gitarsoloer.

Låtmaterialet er jevnt, variert og tålig dynamisk uten de dype daler eller høye tinder. Kvintetten har på de to siste årene vært ganske så aktive hva gjelder konserter, og har visstnok passert 200 stykker! Det i seg selv gir jo et samspilt ensemble, og gjerne også godt vennskap som sørger for at varene leveres. Og det gjør de! Tiebreaker er et hardtarbeidende band som med «We Come From The Mountains» kommer opp med ei solid og vel gjennomarbeidet skive. De musikalske røttene er godt plantet på begge sider av det magiske året 1970. Likevel så er det som tidligere nevnt åpenbare følere mot nyere artister, slik at det blir mer interessant enn rent retrofokus.

Skiva er kontrastert med låter med mye futt og fres i, og roligere låter som «Homebound» part 1 og 2. «El Macho Supreme», «Trembling» og «Nicotine» er låter som viser et band for full propell med et voldsomt energinivå fylt med primalskrik og masse testosteron. «We Come From The Mountains» er definitivt et solid håndverk, men det er strengt tatt ikke noe jeg ikke har hørt mange ganger før. Uten et lydbilde som skiller seg ut i mengden, så blir Tiebreaker selvsagt bare et band i mengden selv om de er teknisk bra, inspirerte og samspilte.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (876 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*