Nyhetsfeed

Vellykket sjangerakrobatikk 

Ossicles – Music For Wasteland

«Å smi mens jernet er varmt» er et gammelt ordtak, og det er vel hva fetterduoen Veland gjør i og med «Music For Wasteland»? Årsaken er at reutgivelsen av debuten «Matlepiece» jo rimelig nylig ble sluppet. Denne gang har Velandduoen med seg litt forsterkninger i form av Erlend Furuset Jenssen på saksofon og Karin Mäkiranta på vokal. Som med forrige skive blir en imponert av den instrumentale skikkeligheten som Ossicles kommer opp med. Skiva har 14 spor, og er kledelig og flott variert og det er en eksperimentell vilje som er fascinerende. Fascinerende er også harmoniene som jevnt over sitter som et skudd for å bruke en litt morsom metafor. Verket er behagelig og det er flust av drømmende lydlandskaper hvor elementer fra jazz, prog, rock og psykedelia flyter fritt og naturlig.

Rett nok så blir det noen mindre interessante låter mot midten av skiva som er noe ufokuserte og som ikke er særlig triggende. En av de mest triggende og beste låtene er «Darkroom», som er en amalgam av alle de nevnte elementene. Den låten er nærmest sirlig og lekkert sydd sammen til en låt av format som det skal godt gjøres å ikke like. «Tectonic» er en frisk og freidig låt med klare jazzvibber og lekre harmonier, mens «Music for Wastelands» er en mellotrontung, naturmystisk og herlig låt. Skiva forteller en historie og er således å betrakte som et konseptuelt verk. Det forklarer og rettferdiggjør også det mylderet av stilarter som finnes. Selv om en slik sjangerakrobatikk kan virke noe forvirrende til å begynne med så går det seg til når en gir musikken tid.

Langsomt men sikker så vil gjentatte runder med «Music For Wasteland» avdekke nye og lekre detaljer, og skiva vokser seg rimelig stor og blir svært hørbar.  Kompositorisk gestalter verket egentlig for det meste hva lytteren kan drømme om, men som nevnt er det noen låter midtveis som ikke setter meg i riktig modus. Skiva kunne altså med fordel vært noe kortere, for da ville den noe svulstig sagt muligens nærmest kunne evne å slå pusten ut av den mest bornerte musikkelsker. Årsaken er at Veland duoen har et så stort talent at det er en fryd, og denne skiva viser to musikere som ytterlig har modnet og vet hvor de vil og hvordan komme dit.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1027 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*