Nyhetsfeed

Noen virkelig godbiter og noe kliss

Profusion – Phersu

Det skal vel ikke all verdens deduksjonsevne for å skjønne at navnet Profusion er en kombinasjon av progressiv og fusion. Det var situasjonen i 2002 når bandet ble etablert, men med årene som har gått så er det blitt en stilistisk dreining. Nå i 2015 er det en stor variasjon i musikken, og en behagelig og ofte neddempet stemning. For eksempel så er «Forgetful Hero» i starten ikke ulik den stemningen som serien «Broen» sin musikalske vignett byr på. Når 2 minutters merket passeres så blir det en flott vekselbruk mellom riffing og pianoharmonier.

På «Wrinkled Maiden» er det den superdyktige mezzosopranen Anita Rachvelishvili som er fremst i lydbildet i en operabasert symfonisk fin låt. Låten er for øvrig dedikert til de som lider av den grusomme sykdommen alzheimers! Grusom er slett ikke den fine, melodiske og rifftunge «Nomen» som det svinger av, og som lekkert tilføres midtøsten vibber på en noe uvanlig og kreativ måte. For de med vibber for lettere unyttig/viktig info så er navnet på skiva en slags skatteskiste! «Phersu» er oppkalt etter en menneskeliknende skapning på gamle etruskiske graver, og etruskerne var et kulturfolk i det antikke Italia og på Korsika fra 700 f.Kr. I nåtid er derimot Profusion et band fra Colle Di Val d’Elsa i Italia som spiller en ofte behagelig og velspilt musikk. En musikk som også er pent variert og gjennomarbeidet og som har rikelig med mothaker i form av røffe riff og progmetall eksekusjoner.

«Masquerade» fenger

Den minimalistiske og sentimental men litt snurrig arrangerte balladen «Forbidden» irriterer da den er for klissete og søtladen etter min smak. En spesiell låt er derimot «Masquerade» som fenger med sine uvanlige og spennende arrangementer! Trombone, trompet og saksofon i skjønn forening med progmetall og jazzfusion osv. «Phersu» byr på en diverse kombinasjoner av lettere pompøs riffbasert musikk og neddempede partier hvor pianoet styrer begivenhetene. Profusion har klart å lage ei temmelig annerledes skive enn forgjengeren, og er således et band som ikke kommer opp med mer av det samme. Utvikling kalles det. Bandet sitt vilje til å utforske nye musikalske territorier, og et noe annerledes sound og kompositoriske uttrykk gir jeg honnør til. Noen låter og partier på skiva er ikke velegnet til å trigge mine musikalske smaksløker, mens det som nevnt er noen virkelig godbiter.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (879 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*