Mechina: Mer av det samme

Joe Tiberi og David Holch i Mechina holder tradisjonen ved like, som de har gjort på de fire siste albumene sine, ved å gi de ut den første januar. Fra 2013 har de også gitt ut ett album i året, så som forventet kom deres nye sci-fi epos, «Progenitor», ut på fredagen i dette nye året.

Det går en rød tråd gjennom utgivelsene deres, og for noen kan dette selvfølgelig være positivt, men for min del, synes jeg de stagnerer utviklingsmessig i nye uttrykk. Det er kretser mye rundt symfonisk, melodiøs dødsmetall, med kjappe rytmer og forskjellige typer vokal, og hauger av lag med koring i bakgrunnen. De tilfører som alltid mye futuristiske elementer, og i flere partier tar de inn future tribal, som får meg til å tenke på den franske duoen Deep Forest, som herja på hitlistene i første halvdel av nittitallet.

Jeg må innrømme at er skeptisk når jeg får et nytt Mechina album i hende, og håper i det lengste at jeg skal få servert noe nytt som jeg ikke har hørt fra bandet før, men i likhet med de tre foregående albumene, så finner man lite overraskelser her, men de fortsetter med sci-fi metallen sin med ulike, lett gjenkjennelige innflytelser.

Jeg lurer på om de har evnen til å slippe seg løs, siden musikken hele tiden føles som den er satt i en ramme, uten mulighet til gi et pust i bakken. De bør kanskje tenkte på å addere space musikk til lydbildet sitt, for å få variasjon i låtmaterialet, som gjerne blir veldig generisk, når de gjør det samme på album etter album. Men èn ting skal bandet ha, er at produksjonen blir stadig stødigere.

Lenker:
Facebook