Nyhetsfeed

Borknagar: Velsmurt maskineri

Borknagar - Winter Thrice

Borknagar er et band med evnen til å appellere til en bred andel av metall fans. Hva er vel da mer passende enn at Borkis er blandt de få som har fått et slags klengenavn som ser ut til å ha stor utstrekning i den norske metall befolkning?

Forrige skive, «Urd», som ble utgitt i 2012, fikk bare én fot innenfor i mitt sinn, men jeg må muligens skylde på utålmodighet.

«Winter Thrice» minner om jubileumskonserter der eks-medlemmer står i kø for å hylle og kaste glans over arrangement. Dette er da også et jubileum. Borknagars 10ende skive markerer 20års-jubileum for den selvtitulerte debuten. Herr Vintersorg har vært hoved-vokalist siden ICS Vortex først trakk seg etter tre års virke i 2000. Sistnevnte kom tilbake som bassist og andre-vokalist i 2010, og i tillegg synger keyboardist Lazare enkelte strofer. Man har i tillegg hyret inn original-vokalist Garm, fra Ulver, som “oppsanger” på tittel-låta, samt litt vokal på avsluttende Terminus. Også live-medlem Athera, kjent fra Chrome Division og Susperia, legger sin strupe til rådighet. Da på låta Erodent.
All denne stemmeprakt setter sitt naturlige, mangfoldige preg på Winter Thrice.

De to første låtene virker ved første lytt å svi av mye krutt på det 50 minutter lange albumet. Det resterende materialet falmer litt i forhold. Det skyldes nok tildels at disse to låtene var tilgjengelig som forhåndslytt en stund før jeg fikk hørt albumet i sin helhet.

Bandet har gått gjennom noen hamskifter gjennom disse 20 år. Det musikalske univers Borknagar ferdes i denne gangen, ligger nært stilen vi kjenner fra «Urd». Jeg har ikke fulgt bandet hele veien, men jeg sitter med et inntrykk av bandet har hatt en nokså naturlig utvikling. Litt mer brokete gjennom første halvdel av diskografien, riktignok.
Tross sitt progressive preg, flyter musikken så naturlig at den føles litt friksjonsfri sammenlignet med for eksempel Quintessence. Det var nok derfor jeg ga opp«Urd» så kjapt, og det er nok en av grunnene til at det tar noen runder før låtene manifesterer seg som Memorable. «Winter Thrice» flyter riktignok ikke umerkelig i ett, men dens drømmende atmosfærer byr ikke på de dypeste daler og høyeste tinder. Den svever heller uanstrengt og majestetisk over slike landskap.

Når nyansene kommer tydeligere fram, viser bandet seg fra sin mest melodiske side. Sømløse progressive strukturer bindes sammen av nærmest overlappende melodilinjer i kontinuerlig progresjon med drømmende stemninger og mektig lydbilde. Melodilinjene må sies å være langt mer krokete på nært hold. Elementer av blant annet Opeth, Vintersorg, Amorphis og Ereb Altor kan spores, men mest av alt er Borknagar seg selv likest. Skiva overrasker ikke, og ordet «spennende» kan knapt tas ibruk, men låtene er vakre og driftige, og det låter nydelig, mens framføringen er proff. Musikken er ikke den enkleste å forklare med ord, men følelsen skiva gir etter noen titalls runder er som å flyte på en luftmadrass under hypnose.

Musikken er dynamisk, mens lyden er fylt til randen av instrumenter og vokal. Den er akkurat så kompakt som den kan bli uten å låte komprimert. Ingenting tyter ut av makrellboksen, men det hadde ikke vært plass til mye mer tomatsaus. Lyden er fyldig, avrundet og behagelig, og meget tydelig. Alle detaljer virker å være vel ivaretatt, mye takket være Jens Bogrens miksing og mastring i Fascination Street Studios. Litt ekstra skryt tildeles for bassens sentrale tilstedeværelse i miksen.

Komponist, grunnlegger og band-sjef Øystein Garnes Brun sørger, sammen med Jens F. Ryland, for låtenes fremgang med utmerket gitarspill, selv om også Lazare tar lederposisjonen iblant. Spesielt bruken av Hammondorgel gir musikken et løft. Baard Kolstad gir albumet den vitale rytmikk det fortjener, mens Vortex gir det lille ekstra med sitt myndige og ekstraordinære bass-spill. Bandet er et velsmurt maskineri, vedlikeholdt av erfarne fagfolk.

Når man hører «Winter Thrice» for første gang, vil den gjerne fortone seg som ålreit, men trolig uten de umiddelbare mothaker, men når albumet etter hvert begynner å gi av seg selv, slik en enslig panelovn sakte men sikkert gir lunk i et iskaldt rom, varmer også de nydelige melodiene, strukturene, den allsidige vokalen og instrumenteringen som solens honningfargede stråler etter en lang vinter. «Winter Thrice» er kan hende et produkt av vinteren, men den bærer lovnad om lysere og varmere dager.

Lenker:
Facebook

Gorger.org

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*