Nyhetsfeed

Kunst for det musikkelskende mennesket 

På 70 tallet oppdaget jeg sex, drugs and rock`n roll. Det ble ikke noe drugs, men mye rock. Når en først var hekta på musikk så ble det masse bunkring av LP-er. For de som ikke kjenner til LP-er er det slike store runde flak av vinyl som med en platespiller som tilbehør er et velegnet avspillingsmedie som gir meget fet lyd! Denne vinylen er av praktiske hensyn pakket inn som oftest i papp av ymse slag. På denne pappen er det en super plass for diverse cover art. Eller om en vil: Kunst for det musikkelskende menneske. Klikk på bildene, så kommer de til sin rett!

ROGER DEAN

Tales From Topographic Oceans

Når skal det i sannhet sies at mye som printes på et cover er milevis fra kunst. Ofte er det dørgende kjedelig, eller så kan det være erotisk i en eller annen variant. Roxy Music hadde en del cover som pirret en ung gutt, se selv:

Dermed var jeg hekta, selv om selve katalysatoren var vakre damer. Det ble til at jeg kikket nøyere på hva som befant seg på forsiden av coveret. Det var da jeg oppdaget han som for mange er selve ikonet når det gjelder cover art, Roger Dean:

Dean sitt jordiske livsløp ble påbegynt 31. august 1944 i Asford, Kent i England. Han tok sin utdannelse ved The Norton Knatchbull School og senere ved Canterbury School Of Art. Første cover var for den for oss ukjente gruppen The Gun som hadde de kjente brødrene Gurvitz som frontfigurer. I front for kunsten til Dean er det ofte fantasy landskap, men pussig nok så ser ikke Dean på seg som en fantasy artist! Han regner seg faktisk mer som en landskapsmaler og det virker som om blant annet storfilmen «Avatar» har trukket veksler på Roger Dean sine landskap. I tillegg til å være coverartkunstner så er Dean arkitekt, utgiver og produsent og han har solgt mer enn seksti millioner kopier av sin kunst! En kunst med flytende øyer, eksotiske landskap og fantasidrager og fantasiudyr som noen av ingrediensene.

Yes -Relayer

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (767 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*