Nyhetsfeed

Triosphere: Overbeviser

Den første rene progressive metallkonserten for året, er det Triosphere som står for, som sammen med Mindtech og Fatal Impact, bidrar til å gjøre denne kvelden på Gamla til en minneverdig opplevelse.

English translation

Jeg er litt sent ute i dag til første bandet på scenen, Mindtech. Jeg er usikker på om jeg har hørt noe av de før, men jeg definitivt hørt om dem. Det første som slår meg er kraften i stemmen til vokalist Mathias Molund Indergård, og det er han alene som gir tilhørerne kjøtt på beinet, ettersom det de andre i bandet spiller, knapt er hørbart. Og dette er et irritasjonspunkt som er vedvarende gjennom hele konserten til Mindtech, og neste band, en utrolig dump lyd, hvor kun ledevokalen og instrumenter har en veldig god lyd, mens lyden til resten av instrumentene bare høres gjørmete og bassete ut, og jeg er ute av stand til å helt høre hva de spiller.

De kommer med andrealbumet sitt senere i år, etter debuten, «Elements Of Warfare» som ble utgitt i 2013. Musikken de spiller er, ikke overraskende for kvelden, progressiv powermetall, med en ganske tung base, eller det er i hvert fall det jeg hører, med tanke på den latterlige dårlige lyden, med en del vink mot Circus Maximus. Jeg finner musikken deres lite spennende, og det er lite som skiller dem fra andre band innen sjangeren. Men tross dårlig lyd, så syns jeg de gjør en helt grei konsert, og kunne godt opplevd dem igjen live, om enn med bedre lyd.

Neste band opp er Fatal Impact, som kom med sin andreskive på slutten av året i fjor. Lydbildet deres har et utgangspunkt som ligger nærmere et hard rock og heavy metall, selv om de tar inn elementer fra generell power prog. Det kan virke som det er vokalist og gitarist Jørn Øyhus som står for det meste av låtskrivingen, og fra vokalisten i første band, merker jeg at vokalteknikken hans ligger et par hakk under, selv om han noen steder, overraskende, setter inn mer av en kastralstemme. Fra et nesten halvfullt lokale under første band, er det betraktelig større rom blant tilhørerne foran dette bandet. Og også her er det den samme dumpe lyden jeg opplevde under første forband.

Musikken er også i likhet med de før, lite spennende. Jeg hører en del Iron Maiden innflytelser, i tillegg til litt Communic her og der. Teknisk nivå blant bandmedlemmene virker akseptabelt i forhold til musikksjangerne de velger å ta inspirasjon fra, men de blir ett blant tusenvis av band, som sørgelig nok, er ute av stand til nytenkning. De gjør i likhet med forrige band, en helt grei konsert, men er betraktelig mindre publikumsvennlig, utenom et par utbrudd fra hovedmann, som han knapt får respons på.

Hovedband i dag, Triosphere, er det tredje gang jeg dekker i livesammenheng, etter deres opptreden på ProgPower Oslo i 2013, og releasekonserten deres i forfjor for deres tredjealbum, «The Heart Of The Matter». I kveld velger de å spille dette albumet fra start til slutt, og selv om jeg fortsatt ikke har hørt det, kjenner jeg igjen flere av sangene fra konserten i forfjor. Publikum, som sviktet Fatal Impact, har nå kommet tilbake, og lokalet er igjen halvfullt, for en gnistrende konsert av dette trønderske bandet. Vokalist Ida Haukland får alle til å straks føle seg velkommen, og man merker fort at de er et veldig erfarent liveband.

Lyden begynner igjen som dump, men etter første sang, vrir lydmannen på noen knapper og knotter, og resten av konserten har en nesten glassklar lyd fra alle instrumentene, selv om jeg syns lydnivået på vokal er et hakk lavere enn det den burde ha vært gjennom hele settet. I motsetning til forbandene har Triosphere musikk som er betydelig mer spennende, og griper deg på et følelsesmessig plan. Soloene til førstegitarist Marcus Silver er melodiøse, tekniske, og han gir de, i motsetning til det mange andre gitarister gjør, som bare putter enkeltstående, tilfeldige solopartier inn i sanger, mening.

Triosphere leverer, som alltid, en overbevisende konsert. Med deres siste album, har de, av det lille jeg har hørt av den, et album det står respekt av, og de klarer og overføre energien fra den, til publikum i dag. Haukland har en god, kraftig stemme, og et eget uttrykk, og bandet spiller veldig få feil. Etter å ha gått gjennom sisteskiva, får også publikum tre ekstra sanger, som fullbyrder en veldig god framførelse fra bandet.

Lenker:
Triosphere
Fatal Impact
Mindtech

Om Jon Skjeseth (432 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*