Nyhetsfeed

Breaking Brain!

Panzerballet - Breaking Brain

10 år etter den selvtitulerte debuten er dette tyske instrumentale jazzprog ensemblet kommet frem til sitt femte verk. Fornøyelig og smart nok så er selve albumtittelen “Breaking Brain” meget passende! Verket krever så definitivt sin lytter, og det er en rytmisk kompetanse på meget høyt nivå som utøves. Til tider er det regelrett forvirrende, og det kan virke ustrukturert og rotete om en ikke henger med og har full konsentrasjon. Kvartetten blander villig vekk metall, prog, jazz og hva som måtte passe der og da.

Det er hevet over enhver tvil at de kan spille på sine instrumenter og at musikerne er skolerte som få. Den enkleste låten å få taket på er «Der Saxdikator» som tidvis er så catchy som Panzerballet noen gang vil bli, uten at det er en lettvekter av en låt. «Mahna Mahna» spurter i mål på godt under tre minutter og viser at bandet også kan fatte seg i korthet, og komme opp med musikk som er mulig å forstå seg på uten å slite seg ut! For det er slik med «Breaking Brain» at skiva nok er forvirrende, ofte tilsynelatende usammenhengende og med en hang til å la alle kjente strukturer fare! Det fører til at en nok bør lytte til skiva i små porsjoner da det skjer så mye, og for å forsøke å få tak på noe av det som foregår.

På «Pink Panther» trør bandet godt inn et landskap som kan defineres som jazzmetall, og hvor taktskiftene står i kø og med progriff i bøtter og spann. Låten vokser når en får hørt nok på den, og blir stor og sterk. Hvorvidt det vokale blir stort og sterkt representert i fremtidens Panzerballet er vanskelig å forutsi? På den korte låten «Shunyai/Intro» leker faktisk den tyske kvartetten seg med vokal akrobatikk og eksperimentering på en seng av afrikansk lydende trommer. Også på «Shunyai» er det vokale «babubabu» stunts, noe som tilfører noe snert til det ellers helt instrumentale lydbildet. Et lydbilde hvor saksofonen er rimelig fremtredende og av det virtuose slaget.  «Breaking Brain» er ei vanskelig skive å forholde seg til og å bli glad i.

«Sært og sprøtt!»

Det er jo virkelig bra at Panzerballet ikke lyder som noen andre, men samtidig så er det så sært og sprøtt. Gitarspillinga har en del galskap og stunts som ikke er hverdagskost, men på tross av en viss fascinasjon så fyrer jeg ikke på alle sylinderne i henrykkelse. Kanskje hadde skiva «smakt» bedre om den hadde blitt noe enklere forrettet? Kanskje vil musikken fenge skikkelig om enda mer tid investeres i lytting? Som det er nå så blir for stor andel av musikken for de mest jazzfrelste som vil ha noe komplekst og sprøtt.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (969 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*