Nyhetsfeed

Circus Maximus: Glitrende

Foto: Tommy Østby

I forbindelse med utgivelsen av sin fjerde skive, «Havoc», holder Circus Maximus releasekonsert i dag på Rockefeller, selv om skiva ikke kommer ut før midten av mars. Med seg har de nykommerne i Kristiansandbandet Rendezvous Point.

Les også: Rendezvous Point – Solar Storm plateanmeldelse

Rendezvous Point kom med debutskiva si, «Solar Storm», i fjor, og ble kåret til “Årets norske debut” her i Permafrost redaksjonen. De stiller med én mann mindre i dag, trommisen deres, Bård Kolstad. Han spiller trommer i Borknagar, som har en fersk skive under beltet. Plassen innehas i dag av Tobias Ørnes Andersen, som har fartstid i blant annet Leprous og Ihsahn.

Forrige gang jeg så de, var de forband sammen med Sphere for Leprous, og både de og hovedband gjorde en forrykende konsert da, så jeg har store forventninger til hva de kan gjøre på en større scenen i dag. Det som imponerte meg forrige gang, var en den sømløse overføringen av den gode lyden de produserte på debuten sin over til scenen, og også i dag klarer de å få til dette. Den tanken som faller meg inn, er at de blant publikum som ikke har hørt bandet før, vil like det de hører, siden de er en gjeng veldig gode musikere fra flere internasjonalt anerkjente norske prog metal band og andre scener, og bør apellere til fans av Circus Maximus.

De starter konserten sin med de to «hit’ene» sine, Para og Wasteland, som èr de to beste sangene på albumet sitt, og de gjør det bra. Vokalist Geirmund Hansen har en veldig god live stemme, som han også demonstrerte under forrige konsert, og jeg liker «scenepersonligheten» hans. Han er uttalende takknemlig for å spille for de fremmøtte, og har en positiv figur gjennom hele konserten som smitter over på publikum. Han tar med alle detaljene i vokallinjene, synger de høye tonene glatt, og gir enda litt til, uten å svette.

Det er en fornøyelse å høre banet live igjen, og jeg venter allerede på oppfølgeralbumet, som sikkert ikke vil komme ut på to, tre år. Som siste sang, spiller de den låta som jeg omtaler som «Glass»-låta, etter introen som er helt i Philip Glass-land, The Conclusion part 1.

Circus Maximus stiller i dag på en nesten latterlig «ren» scene. Like mye som det er en releasekonsert, så er det også promotering for sceneoppsettet til Prostage, som har overtatt andreetasjen for kundene sine. Og gjennom hele konserten er vi vitne til pyroteknikk, lyd og lys, til ekstremiteten, og det hele føles kanskje litt for klinisk.

Forrige gang jeg dekket Circus Maximus var under ProgPower Oslo i 2013. Dette var faktisk den første gangen jeg skrev en konsertanmeldelse, og av andre band jeg hørte på der, var Triosphere, som jeg også skrev konsertomtale av nylig. Etter de tre foregående skiver, som har vekket internasjonal oppmerksomhet for den norske prog metall scenen, med trosfeller i blant andre Leprous og Pagan’s Mind, og med deres tredje skive «Nine», som jeg plasserte på en fjerdeplass på min årsbesteliste i 2012, har jeg store forventninger til deres nye utgivelse, «Havoc». Jeg har bitt meg merke til at coveret deres har mange likheter med et annet prog metal band sitt cover i år, polske Votums «:Ktonic:», hvor de deler nesten, både fargene og den geometriske figuren.

Jeg har fulgt bandet fra debuten deres, «First Chapter», og synes at bandet har vokst ved hver nye utgivelse. I kveld spiller de både nytt materiale og sanger fra sine tre tidligere album. Settet deres starter med elektrosymfonisk intro, før bandet kommer på til voldsom jubel fra publikum, og Namaste starter med et skikkelig smell, bokstavelig talt fra kraftige kinaputter. Siden dette er en promo scene, er det ikke overraskende at lyden er glassklar, men jeg syntes at vokalvolumet er litt lavt, i de partiene vokalist Michael Eriksen ikke har så mye kraft i stemmen.

Det er ikke før tredjesangen at vi får høre nytt materiale, da med sangen «The Weight». Jeg kan ikke påstå at jeg får noe særlig inntrykk av de nye sangene deres, og «Havoc» må nok spinnes noen runder, når jeg får den, før jeg kan si noe særlig mer om hvilken retning de har tatt musikken sin. En veldig positiv ting med denne konserten, er at et norsk prog power band klarer å fylle Rockefeller. Dét er ingen av de andre som klarer enda, hvis man utelater de bandene som heller mot svart metallen. Selv om det, som sagt, var mange «kunder» blant publikum.

Eriksen gjør seg venn med publikum fort, og konserten føles på mange måter som en hjemkomst, siden det har gått nesten fire år siden deres forrige utgivelse, og deres første konsert i Oslo på over to år. Jeg syns bandet gjør en veldig god konsert, og viser at de er i stand til å vokse ved hver utgivelse, og hver gang jeg ser dem live. Som seg hør og bør, fylles hele rockefeller av glitter og konfetti etter sistesangen, Game Of Life.

Lenker:
Circus Maximus
Rendezvous Point

Om Jon Skjeseth (420 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*