Nyhetsfeed

Utfordrende og eksperimentell

Oranssi Pazuzu - Värähtelijä

Skiva starter med deilige forvirrede lyddroner på en seng av dypstemt bass og trommer før det blir virkelig sprøtt, hektisk, vindskeivt og intenst. Stemningen er satt, og den finske kvintetten har erobret min oppmerksomhet! Oranssi Pazuzu er et band som er rimelig intense musikalsk sett, men de er faktisk like intense i sin søken etter å utvikle seg og stadig komme med frisk og egenartet musikk. Musikken er ikke akkurat vakker i all sin sortmetall legering, men ofte utfordrende, eksperimentell og hypnotisk og smaksatt med diverse musikalsk krydder. Til tider er det en freidig miks av variable doser av psykedelia, doom, postmetall, spacerock osv. I sum ganske så skaper dette musikk som så absolutt tar noen skritt til siden for den gemene hop.

På tross av dette sliter Tampere/Seinäjoki bandet med at de tidvis ikke er nok konsise og de roter seg litt bort i enkelte partier og låter. På enkelte låter bygges og bygges det opp mot klimaks som aldri kommer, og det er ikke noen god følelse! God følelse avgir derimot låten «Hypnotisoitu Viharukous» med sine 5 og et halvt minutt som er en konsis og skarpskåret og engasjerende låt hvor lytteren blir holdt i ånde hele tiden. Pussig nok er den beste låten også den lengste på skiva! Den 17,38 minutter lange «Vasemman Käden Hierarkia» funker fordi den er så variert, og det hele tiden er skiftende velformulert og spennende musikalske landskaper som lytteren kan nyte.

Vi som har preferanser for gitararbeid med tidvis sprø lyder har mye å dykke ned i på «Värähtelijä»! Skiva klokker inn på nær 70 minutter og det er i overkant mye, men jeg har en kanskje berettiget mistanke om at årsaken er at finnene faktisk storkoser seg med musikken sin! De klarer kanskje ikke å holde igjen i sin iver og glede over å ha meislet ut et sound som de er kjempefornøyd med? Derfor blir skiva alt for lang, og enkelte låter er for lite fokuserte og med for liten variasjon og ikke minst fremdrift. «Värähtelijä» har en del musikk som er riktig så bra, men med en hvis oppstramming og fokus så hadde dette vært enda bedre.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (969 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*