Nyhetsfeed

Dedikerte unge musikere!

Jeg er mer enn rimelig opptatt av å fange opp nye band, og da er det ekstra stas med norske som den sjåvinisten jeg er. Det siste bandet jeg har oppdaget er Ostrich Society fra Stabekk/Slependen, som består av fire unge menn på 19 år! De startet opp allerede for fire år siden, og har nylig sluppet sin først skive, «The Ostrich’s Odyssey». Ei skive som i sin helhet er spilt inn av bandet selv kun med hjelp av kameraten Sam Asgari. Imponerende! Det mer enn antyder en dedikasjon til musikken!

For en som er opptatt av bandnavn så klinger Ostrich Society så absolutt meget bra i mine ører. Det blir jo enda et knepp opp når jeg får høre at maestro Roger Waters er inspirasjonskilde. Water sa en gang i et intervju “don’t join the ostrich society”!

Birk Ramberg som har stått for det meste av mastring og miksinga sier at fokus i musikken er å formidle den første idéen/følelse som var inspirasjonen til låten på en måte som videreutvikler idéen. Bandet forsøker å ta lytteren med på en mental reise som gjerne slutter på et helt annet sted enn den startet.

I det hele tatt er det lagt ned mye arbeid i lyrikken, og det er et konseptuelt verk. Temaene varierer fra liv, død, kjærlighet, bedrag til samfunnet og dets normer, hvordan de påvirker oss, latskap, og mainstream kultur. I tillegg er det mulig å lese mellom linjene, og det tillater lytteren å se detaljer og ulike situasjoner fra flere vinkler.

Coverkunsten er kreert av Enrico Wolff og illustrer et utsnitt av «The Ostrich’s Odyssey» hvor plottet sin hovedperson, Liam, nettopp har tatt sitt eget liv! Stilig nok er det Enrico Wolff og Birk Ramberg som sitter modeller! Duoen Wolf og Ramberg har forøvrig delt broderlig på komposisjoner og lyrikk på skiva.

“Nye detaljer oppdages etter hvert”

Rent kompositorisk er det viktig for bandet at musikken har mange lag eller dimensjoner om en vil. Da er det mye vanskeligere å gå lei av å lytte til musikken, og nye detaljer kan oppdages etter hvert og den forblir friskt og spennende. Tangenspiller Wolff  sier at musikk ikke er konvensjonell og at det heller fokuseres på odde taktarter, original instrumentering, stereoeffekter osv. Kort sagt en progressiv tilnærming til musikken. Et annet mål er at musikken reflektere stemningen i musikken og omvendt om det er hensiktsmessig.

Fremtidsplanen for kvartetten er å få spille konserter, skrive ny og spennende musikk, gjerne gi ut skiva på vinyl og rett og slett utvikle seg videre som kreative og eksperimentelle musikere.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (976 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*