Nyhetsfeed

Omnium Gatherum: Fullendt

Omnium Gatherum – The Grey Heavens

Dette er den første skiva jeg fikk av året, og med rundt tre måneders spilletid, har jeg rukket å gå gjennom den i fire omganger, og den er ikke blitt utslitt av den grunn. Omnium Gatherum har med sine to foregående skiver, klart å klatre helt til topps blant mine finske favorittband. Med sitt nye album befester de sin posisjon med en manifistering av alle de gode elementene fra «New World Shadow» og «Beyond», og topper disse to, utrolig nok, glatt.

I motsetning til i fjor, som så få kvalitetsutgivelser på begynnelsen av året, har januar og februar sett mange store og kjente navn gi ut nye skiver, som Dream Theater, Megadeth og Anthrax, og mindre kjente, men langt fra dårligere enn nevnte, med band som Dissona, Chthe’ilist og Myrath, og fortsatt kan man vente seg kvalitetsutgivelser fra band som Haken og Fallujah.

Åpningssangen The Pit starter med gyvende trommer, og selv om den er en forholdsvis kjapp låt, så finner man også rolige vokalpartier sydd inn i fabrikatet dens. Skyline begynner ganske kjedelig, men bandet bygger på med det en gode partiet etter det neste utover låta, og tross et tilsynelatende middelmådig førsteinntrykk, er det en meget god sang.

Frontiers var den sangen jeg kicka på først, og også den første singelen bandet slapp i forkant av albumutgivelse, så et klokt valg fra deres side. Den ligger i mid tempo, og starter med et veldig bra gitarriff, og utvikler seg derfra uten noen gang å falle. Helt klart blant Omnium Gatherum sine beste låter, selvsagt hvis du ser bort fra resten av låtene på dette albumet. Er det noe du bør gjøre med dette albumet, er det å nyte det fra start til slutt, for dette er en innertier av et album.

Jeg har ingenting negativt å si om noen av låtene på «Grey Heavens». Sangene seiler forbi deg med gjennomgående melodiøsitet, høyt teknisk nivå og en produksjon jeg ikke har noe innvendinger på. Det er nær perfeksjon i hver muskel som albumet er bygd opp av, og i tittellåta, These Grey Heavens¸ tar bandet seg friheten med å servere oss en instrumental låt, som er overraskende ren til bandet å være, før det fortsettes videre til Storm Front som kommer snikende på deg, før den røsker tak i deg med galopperende trommer, og avslutter albumet på mesterlig vis.

Omnium Gatherum er forband til Amorphis, som spiller på Vulkan Arena, onsdag, neste uke.

Lenker:
Facebook

Om Jon Skjeseth (375 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*