Nyhetsfeed

Bare litt prog?

Progatom – Sagittarius A    

Atom er minste enhet i et grunnstoff eller en kjemisk substans. Når så et musikkensemble kaller seg Progatom så skulle vi kanskje anta at det bare er litt prog i musikken deres? Det er ikke korrekt. Progatom spiller melodisk og symfonisk prog, men er ikke så opptatt av sjanger. Fokuset er på å lage en musikk full av kontraster, lekre og fine melodiske partier, kompleksitet men også tilgjengelighet. Bandet består av rimelig erfarne musikere, og herunder Mattis Sørum som i form av sitt musikkprosjekt Pictorial Wand slapp to bra progskiver for noen år siden. Hovedideen til tematikk og konseptet er det Åsmund Mjelva som har stått for.  Selve tekstene er det Gun Norstrøm som har pennet, mens Åsmund Mjelva, Arild Sveum og Mattis Sørum har stått for komposisjonene.

«Synges på norsk»

«Sagittarus A» som forøvrig er det sorte hull i melkeveien som holder galaksen vår sammen, omhandler livet fra det minste atom til det største i verdensrommet. Mye å hente fra her altså! Gledelig nok så har ikke bandet hentet engelsk språklig vokal i det det synges på norsk. Det er hele sytten låter og ingen som er spesielt lange, og herunder er det syv som er instrumentale.  Det gir duoen Sørum og Sveum rikelig anledning til å utfolde seg og vise at de behersker sine foretrukne instrumenter. Skiva åpner rimelig svalt, snilt og melodiøst med nydelig keyboards, og litt folktouch i de to første låtene.

«Aldri rått og uhemmet»

Utover så blir det mer fyr på kjelen og uten at det blir rått og uhemmet så blir det mer spennende. De progga låtene «Forventning» og «Min Egen Demon» er bra låter og i andre låter så er det nokså ambiente lydlandskaper som er ok.  Jeg sitter ikke igjen med lite kledelig hakeslepp av stum beundring for dette verket, men honorer så absolutt et ærlig og flittig musikalsk håndverk. I sum ei ok progskive som ligger bra i øret uten at den noen gang transformeres til et fyrverkeri av ei skive.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

 

 

Om Ulf Backstrøm (976 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*