Nyhetsfeed

En banebryter er død!

Nok et ikon innen rocken er død, og denne gang er det en av grunnleggerne av det uhyre viktige prog ensemblet Emerson, Lake & Palmer som er gått bort. Keith Emerson døde i sitt hjem i Santa Monica i Los Angeles i går 71 år gammel. Emerson oppdaget Hammondorgelet og Moog synthen som tenåring før han startet sin karriere i bandet Nice og konverterte til Emerson, Lake & Palmer i 1970. Der var han keyboardist og komponist, og regnes som en musikalsk pioner!

«Jeg klarte å få det første Hammond-orgelet mitt til å lyde som annen verdenskrig. Jeg drev alltid og plukket fra hverandre pianoet mitt, selv som guttunge. Jeg ville se hvordan jeg kom videre, jeg var aldri interessert i å gjøre som alle andre. Til slutt ville ikke Hammond-folkene reparere orglene mine lenger. De var lettet da jeg møtte Bob Moog», sa Emerson til NTB i et intervju i 2012.

Keith Emerson er kjent for sin tekniske virtuositet og for sine ablegøyer på scenen, inkludert bruk av kniver for å holde nede tangenter under soloer og å spille på orgel opp ned mens han lå under og over det, slik at han måtte spille speilvendt. Han rager skyhøyt blant øvrige store tangentspillere, og er definitivt sett på som en banebryter!

«forente jazz, klassisk og rock!»

I sin ungdom lytter Emerson mye til Jazz, men var også ganske så opptatt av klassisk musikk. Det var grunnlaget for at han kombinerte jazz, klassisk musikk og rock og utviklet sin egen særegne stil. Emerson var kjapp til å bruke Hammond orgelet, og fikk som ung kontakt med Robert Moog. Moog og Emerson samarbeidet og videreutviklet den analoge Moog synthen. Selv om Beatles og Rolling Stones hadde brukt Moogen til studio innspillinger, så var Emerson den første som brukte instrumentet på turne.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (847 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*