Nyhetsfeed

Frem fra glemselen II ?!

Per Johan Skjærstad reiste i 1973 landet rundt for å samle inn skillingsviser for å spille de inn på plate, og ga støtet til Norges mest kjente og solgte plateserie. Nå over 40 år senere er det Transubstans Records som henter opp fra glemselen, og fornuftig nok finner de frem til et av de mange meget gode bandene fra den store bølgen av svensk prog.

På restene av Tunnelbanan oppstod Kultivator i 1978. Tunnelbanan var for øvrig symfonisk prog sterkt inspirert av Yes og Genesis. Noe av hensikten med å konvertere til Kultivator var å ha andre inspirasjonskilder. Derfor hentet nykommerbandet inspirasjon fra Magma, King Crimson, Hatfield & The North, Henry Cow, Art Bears, Gentle Giant og Art Zoyd. Rimelig forskjellige band, og litt forenklet så legger Kultivator seg midt mellom Canterbury og Zeuhl.

I 1981 fikk Kultivator ut skiva «Barndommens Stigar», og selvsagt var dette på vinyl. Som så mange band på den tiden som driver med prog så går Kultivator i oppløsning. Kvintetten blir en myte, og et band bare noen få kjenner til helt frem til 2016.

“Relanserer Barndommens Stigar”

Da relansere bandet sin eneste skive «Barndommens Stigar»! Fornuftig nok så er relanseringen på vinyl, og til og med som 2 x sort 12” og 2 x bronse”. Den nye utgaven er forsynt med tre bonusspor, og så langt er det jeg har hørt er dette tidvis svært spennende musikk. En del låter virkelig bra, og det viser igjen at det er mye musikk som burde komme til almen kjennskap. Det er derfor supert at noen tar jobben med å gå inn i støvet musikklagre og utgi på nytt! Mer av det!

Om Ulf Backstrøm (920 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*