Nyhetsfeed

Mer Frost!

Nå som det omsider lysner og blir varmere er det neppe så mange som ønsker mer frost? Nåvel, når det er snakk om bandet Frost så tåler vi vel en dose? Frost er nok et band som mange progelskere har sansen for. Rett nok plasseres engelskmennene i den ofte utskjelte kategorien neoprog, men bandet sin musikk er på mange måter ikke så erketypisk nevnte stil. Uansett så har bandet omsider annonsert at deres sannsynligvis for mange svært etterlengtede skive «Falling Satellites» slippes ti dager etter Norge sin nasjonaldag!

Det er åtte år siden forrige skive, og det er derfor rimelig å si at det er på høy tid å få utgitt ny musikk. Maestro og grunnlegger av Frost, Jem Godfrey har fornuftig nok fått med seg dyktige musikere til å spille på den nye skiva. Gitarist og vokalist John Mitchell (It Bites, Lonely Robot osv), Craig Bludell (Steven Wilson) på trommer og bassist Narthan King (Level42). Som en bonus så er det en gjesteopptreden av det ikke helt ukjente gitarfenomenet Joe Satriani!

Skiva har 13 låter hvorav de seks siste på mange måter utgjør en 32 minutter lang konseptuell og sammenhengende låt. Nytt på skiva er det at Godfrey har skrevet en del av låtene sammen med andre, og ikke overraskende er det den dyktige låtsnekkeren John Mitchell som har vært med. Skiva kommer ut på de fleste mulig måter, og gledelig nok også som «gatefold 2LP».

Lenker:
Facebook
Hjemmeside
Twitter

Om Ulf Backstrøm (1021 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*