Nyhetsfeed

99 minutter med musikk fra Tiles

Overraskende nok så har Detroitbaserte Tiles holdt på i 22 år ser jeg. Deres siste studioskive, «Fly Paper» kom i 2008 så fansen er nok sulteforet etter ny musikk. Ny musikk kommer til gangs da kvartetten for sikkerhets skyld slipper noe så uvanlig i disse dager som en dobbel CD. Verket er døpt «Pretending 2 Run» og er på voksne 99 minutter, og stilistisk er det fortsatt hardprog. Tiles har meldt overgang til den ambisiøse labelen LaserCD som før het Laser Edge. På samme labelen er det dyktige bandet District 97, og de to bandkollegaene vil fra mai av ha en omfattende felles konsertturne i USA.

Det begynner å bli ganske så vanlig at band har diverse gjesteartister med på sine nye album, og det indikerer vennskap og gjentjenester musikerne i mellom. På denne skiva formelig kryr det av kjent gjestemusikere, Ian Anderson (Jethro Tull), Mike Portnoy (Winery Dogs, Dream Theater), Adam Holzman (Steven Wilson Band), Mike Stern (Miles Davis), Kim Mitchell (Max Webster), Colin Edwin (Porcupine Tree), Kevin Chown (Tarja Turunen, Chad Smith), Matthew Parmenter (Discipline), Mark Mikel (Pillbugs), Joe Deninzon, og Max Portnoy (Next To None). Coverkunsten er ved det flotte kunstneren Hugh Syme, http://www.hughsyme.com

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (912 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*