Nyhetsfeed

Hjemmebrygg

Det har med årene blitt en del skiver fra Stephen James Howe som han kaller «Homebrew». Årets skive er «Homebrew 6», og den aller først «Homebrew» kom i 1996. Nå har Steve Howe mer fantasi hva gjelder navn på soloskivene sine, og det er da 17 med helt andre navn, og følgelig 23 soloskiver til sammen. Første skiva til Howe het passende nok «Beginnings» og kom i 1975. Da hadde allerede moderbandet til Howe, Yes gitt ut syv album av høy kvalitet. Mange regner skive to fra 79 «The Steve Howe Album» som hans beste verk.

Steve Howe er født 8 april i 1947 i Holloway i nordre London. Han slet som ung gutt med Fellini liknende fantasier og mareritt! For å få sove så lyttet han til musikk som «Teensville» fra Chet Atkins! Via skjebnens krumveier ble følgelig Howe fanget i gitarenes forunderlig verden. Han fikk som tolvåring en akustisk gitar av foreldrene, og noen få år etter bunkret Howe sin første elektriske gitar, en japansk Guyatone. Deretter lyttet han intenst til de store gitaristene fra 50 og 60 tallet. Han begynte å kopiere soloene note for note av storheter som Les Paul, Frank Beecher, Scotty Moore, Link Wray, Chuck Berry, Wes Montgomery, Django Rheinhardt og Barney Kesse. Howe ble også sterkt påvirket av Miles Davis, Vivaldi, Stravinsky, Julian Bream og orgelspilleren Jimmy Smith.

“Særegen og unik stil”

All denne påvirkningen tok Howe til seg, og med det som base utviklet han sin særegne og unike stil! Mellom 1963 og 1965 spilte Steve Howe i bandet The Syndicats, og fra 1966 til 1968 var det bandet The In Crowd som nøt godt av denne supergitaristen sine ferdigheter. Som en artig musikkhistorisk digresjon så spilte Howe en konsert sammen med The Nice, og han prøvespilte for Black Sabbath og Jethro Tull! Av en eller annen årsak så var dette ikke fullklaff, og Howe konvertere til bandet Bodast i 1968. Tre år senere kom det en telefon fra ikke helt ukjente Chris Squire, og Howe sitt Yes eventyr begynner! På den tidligere omtalte første soloskiva viser Howe sitt utall av  gitarer. Han spiller her på alle mulige gitarer fra Gibson og fender til Banjo, portugisisk gitar, steelgitar osv.

Howe har bidratt på utallige skiver, og er en meget etterspurt gitarist når andre musikere trenger «gitarhjelp» på skivene deres. Noen stor sangstemme har ikke Steve Howe, så det bør han holde seg borte fra! Det er all mulig grunn til ikke å holde seg bort fra liveskiva «Not Necessarily Acoustic»! Skiva inneholder alle Howe sin beste komposisjoner og også mange av perlene til Yes. I tillegg så viser dette verekt hvor ekstremt mangesidig og uhyre dyktige Steve Howe er. At han er blant proggens aller beste gitarist er det vel få som kan argumentere mot?

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (918 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*