Nyhetsfeed

Småsprø italienere og samplet EP!

Jeg var rimelig sikker på at The Winston var et navn som ikke var relater til noe annet enn for eksempel Winston Churchill. Så feil kan jeg ta! The Winston er en power trio fra Italia og består av Enro Winston, Rob Winston, Linnon Winston. Antakeligvis så er ikke likheten i etternavn basert på slektskap, men mer på humor? Uansett så spiller trioen en spennende og snodig men moderne psyko garasjejazz med en underliggende hyllest til britisk retroprog.

Musikken til The Winstons har rikelig med referanser til band om Soft Machine, Gong, Hugh Hopper, Caravan, Henry Cow og Kevin Ayers. Det er derfor rimelig å anta at de tre småsprø italienerne kan sin Canterbury prog? For å skille trioen fra hverandre sies det at han med bart er Linnon, han snåle er Enro og han høye er Rob. Selvsagt er det to som har bart på de fleste bildene av bandet, så den infoen er ufullstendig for de som lengter etter å finne ut hvem er hvem i The Winstons!?

«En meget samplet EP»

Som en liten kuriositet kan nevnes at det har eksistert en annen versjon av The Winstons! Det var et band fra Washington i USA som startet opp i 1969 og som syslet med soul. Bandet fikk bare ut en EP og gikk fort i oppløsning. Til gjengjeld er det ei av de den mest samlede skiver i elektronisk musikk sin historie!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1799 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*