Nyhetsfeed

Ikke progalkymister!

Dante - When We Were Beautiful

Dantes inferno og «Devine Comedy» er vel kjente saker for de fleste? Det tyske bandet Dante har på ingen måter musikk som passer til beskrivelsen av Dante Aligihieri og hans inferno. Likevel er det ikke pusete musikk, men tvert om en ofte røff progmetall. 3 år har passert siden Dante sin forrige skive «November Red», og nytt materiale er derfor noe fansen nok finner ønskelig. Det ønsket møtes nå med skiva «When We Are Beautiful».  Fra før så har tyskerne sluppet tre skiver som alle er blitt vel mottatt. Tyskerne er influert av Pink Floyd, Emerson, Lake & Palmer, Dream Theater, Savatage, Porcupine Tree, Neal Morse, Meatllica, Machine Head, Deep Purple og tidlige Genesis.

Årets skive varer i tre minutter over timen, og kvartetten har mye på hjertet denne gangen. Bandet virker også sprekkeferdig av stolthet, og i sin iver kan det jo tenkes at «more is less» og det blir et musikalsk mageplask?! Det scenarioet oppstår så definitivt ikke kan jeg fastslå etter diverse gjennomlyttinger av «When We Were Beautiful». Skiva viser tvert om et band som er blitt meget solid og samspilt, selv om det på ingen måte er på tide å trekke frem ord som «groundbreaking»! De tidligere skivenes styrker er vel ivaretatt, og Dante har skrudd et knepp eller to opp hva gjelder røffhet. Verket er også noe mer komplekst enn tidligere, og samtidig er det mer progressivt, melodiøst og fokusert! Skiva åpner med den episke og fine låten «Rearrangement Of The Gods» hvor gitarene fyres kraftig opp før keyboardene overtar showet på en besnærende måte. Besnærende er for øvrig store partier av låten med sin kolleksjon av harmonier, energi og entusiasme.

«Tar ikke progmetallen videre»

Det er generelt noe solid over skiva som flyter fint av sted uten at det særlig mange ganger blir velegnet til at lytteren sier «Wow»! Det er fine instrumentale partier, og det er tidvis bra klangrikt og den tekniske kompetanse er det absolutt ingenting i veien med. Kompositorisk er det bra nok, men låtene tar ikke progmetallen noe videre, og det er ikke mye nytt som bringes til torgs. Dante faller derfor ned i et sjikt hvor det ene bandet likner faretruende på det andre! Rett nok er Dante i nevnte sjikt så absolutt blant de beste! Presseskrivet omtaler kvartetten som «progalkymister»! Det er å ta alt for hardt i da alkymi forenklet sagt er å omdanne noe til gull. Selv om «When We Were Beautiful» så definitivt er et meget solid stykke musikk så har ikke Dante skapt gull den gangen heller!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (969 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*