Nyhetsfeed

Tesseract: Rytmesterke og atmosfæriske

På Vulkan i kveld står kanskje det mest kjente bandet innen djent bevegelsen, det engelske atmosfæriske djentbandet Tesseract. Med seg har det melodiøse progressive metalcorebandet The Contortionist.

The Contortionist, så jeg jeg sist for to år siden, på John Dee, da som forband sammen med nå oppløste The Safety Fire, for kanadiske Protest The Hero. Musikken deres er, i likhet med hovedband i kveld, atmosfærisk, noe deres siste utgivelse, «Language», bærer tydelig preg av. Utover dette elementet, har bandet mange instrumentale partier, noe vokalist Michael Lessard denne gangen har løst med et MIDI keyboard, istedenfor å ikke vite hvor han skulle gjøre av seg. Jeg syns stemmen har er god, både med ren vokal, og growlingen hans, og tross et stort sett behagelig lydbilde, finner man mange harde partier i musikken deres.

Jeg merker gjennom konserten deres at de har fått mer live erfaring, og er tryggere på scenen, men de er fortsatt et ungt band, selv om de har holdt på siden 2007, og har fire gode utgivelser bak seg. Lyden deres i dag er dessverre bare halvveis, og gitar og vokal drukner ofte i de andre instrumentene, men bandet gjør uansett en god konsert, med låter som er melodiøse og rytmesterke. Hovedbandet Tesseract kommer på halvveis gjennom settet deres, og heller en flaske whiskey ned i strupen på alle i bandet, noe de selv gjentar under Tesseracts opptreden. Med to år siden «Language», et album som klatret høyt opp på min egen toppliste for det året, håper jeg det ikke er lenge til neste gang bandet slipper nytt materiale.

Tesseract har jeg opplevd ved to tidligere anledninger, begge gangene på John Dee, og jeg har fått inntrykk av at bandet alltid gjør gode konserter, noe de også de viser i kveld på den litt større scenen Vulkan Arena. Med et ferskt album under beltet, fjorårets «Polaris», for så vidt et god album i mine ører, men langt fra det beste de har gitt ut, har bandet lagt ut på en lengre turnè. For min del fungerer låtene fra dette albumet mye bedre live, enn på skive. De kjører på med godt trøkk fra første låt, og selv om lyden til å begynne med er litt gjørmete, blir den krystallklar utover konserten.

Det er en mye mer fargerik scene enn det jeg er vant til på Vulkan, med laserlys og lyse farger, for å få fram det atmosfæriske i musikken deres. Men det jeg syns bandet gjør kanskje best av de bandene som operer innenfor djent-begrepet, er fokuset på selve djenten, som er smittsom rytmesterk, og får kroppene til alle i rommet til å svaie taktfast med. Både de og forbandet klarer å skape god stemning blant publikum, og en brannalarm som går av to tredjedeler inni konserten forandrer ikke på det.

Daniel Tompkins sin tolkning av Of Matter er ikke så forskjellig fra O’Haras, og det er en glede å igjen høre den live. De har èn låt fra «One», ellers går det mest fra «Polaris», og jeg har ikke så mye klage over i dag. Det er godt å se at bandet har opparbeidet seg et større publikum i Norge, for bandet er profesjonell til fingerspissene, og musikken deres fortjener et større publikum, også blant «eldre» metallfans.

Lenker:
Tesseract
The Contortionist

Om Jon Skjeseth (421 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*