Nyhetsfeed

Tusmørkes Benediktator: – Vi har en velutviklet fascinasjon for det morbide

Foto: Terje Skår

En ting man alltid kan være sikker på med Tusmørke, er at tekstene deres handler om noe bestemt. Det er alltid en historie bak. Jeg ville gjerne høre litt mer om historiene bak den siste Tusmørkeskiva, og egentlig grave litt i historiekunnskapen til Benediktator sånn generelt, så jeg sendte over noen spørsmål.

Kan du fortelle litt om hvilke historiske emner dere har tatt for dere på denne skiva?
Vi befinner oss i et kvasi-historisk, mytologiserende terreng; vi ønsker å formidle vår lengsel etter hva hva som kunne vært, vel så mye som å skildre det som faktisk HAR vært. Det er en søt lidelse i nytelsen av ruiners skjønnhet. Ubi sunt?

Av konkrete historiske tema på plata bør nevnes Ekebergkongen, Oslos trollmonark. Ifølge Asbjørnsen og Moe flytta han til Kongsberg i 1814 grunnet bråk fra militæreksersis på Ekebergsletta, Akers Akropolis. I nyere tid har Ekebergkongen trukket tilbake til sitt urhjem over Oslo. Skulpturparken med stier hvor man kan dytte barnevogn er en ideell jaktmark for surrogatmødre til byttingene hans.

I låta Spurvehauken besynges Sokar, en egyptisk dødsgud som tar form av en hauk eller falk. Sangen ble til under en spasertur på Nordre Gravlund, hvor en spurvehauk satt høyt oppe i et tre i silhuett mot den synkende vintersola. Det er mange spor etter egyptisk religion rundt oss i Oslo og Akershus; selve navnet Aker deles jo med den egyptiske guden for horisonten, symbolisert med en tohodet løve som ser mot framtida og baktida.

Ellers kan nevnes henvisninger til de førkristne nordiske blotsfeiringene i låta Vinterblot. Her er vel spørsmålet mer religionskritisk: Bryr gudene seg om all denne hestekjøttetingen og blodskvettingen, eller er det noe vi gjør mest for vår egen fornøyelses skyld?

Hva er dine fem favoritthendelser i norgeshistorien?
Utbruddet og spredningen av svartedauen er nok favoritthendelsen i Norgeshistorien, mest fordi vi har en velutviklet fascinasjon for det morbide. I 1348 begynte folk så smått å dø av byllepest i Oslo og i 1349 fulgte resten av landet etter. I løpet av ett år ble opp til 2/3 av befolkningen lagt i massegraver. Det beste med dette var at det ledet til Kalmarunionen. Det verste var nok at det også ledet til reformasjonen; mye gammel folketro forsvant da man kvittet seg med katolisismen, slik modernismen utfordrer overtroen. Dette er vi veldig imot, vi er overtroiske og opptatt av de underjordiske.

Opprettelsen av Kalmarunionen i 1397 er den andre historiske hendelsen vi vil trekke frem. Denne samlingen av de nordiske landene skulle aldri vært oppløst, snarere burde unionen blitt utvidet til å omfatte hele verden. Dessverre var det slutt allerede i 1523 og Panskandinavia sank tilbake i drømmenes brønn.

Bybrannen i Oslo i 1624 er blant favoritthendelsene i Norgeshistorien. Denne medførte at Gamlebyen ble liggende som en kilde for fremtidens arkeologer, ruin i ruin i ruin; enkelte kaller det sågar Nordens Pompeii. Her er det mye aske å forske på! Samtidig er det ambivalent; hadde det ikke vært for ruinparken, ville kanskje Øyafestivalen fortsatt vært på Kalvøya, som jo var en overlegen location, om dét er en debatt.

Av andre historiske høydepunkter bør nevnes Asbjørnsen og Moes innsamling av folkeeventyr fra 1830-åra. Mye av folketroen var gått tapt gjennom reformasjonen og ikke minst vekkelsesbevegelsene og de lekmannskristne på bygda, men gjennom utgivelsen av folkeeventyrene ble i det minste noen av historiene om de underjordiske gjort kjent i samtiden og bevart for ettertiden. Den subsidierte utgivelsen av Snorres kongesagaer i 1899 hører også med blant favoritthendelsene. Der fikk Bibelen endelig selskap i bokhylla i de tusen hjem! Denne boka har påvirket vår selvforståelse i kanskje ikke så veldig positiv, men i det minste fargerik og interessant retning. Det er inspirerende å vokse opp i et land hvor folk kan snakke med lengsel om en tid da det var innafor å hogge hverandre i hodet med øks.

Dere har fått et nytt medlem. Hva vil du si han tilfører gruppa?
Vi har TO nye medlemmer. DreymimaðR tilføyer erfaring og livsvisdom, og er dessuten meget lærd. Han kan vers på vers av norske stev, greske viser og mye annet rart som kommer godt med som nachspielunderholdning eller turmusikk. Han tilføyer mye entusiasme, solide sangprestasjoner og nydelig dreielirespill. Dessuten gir han en følelse av trygghet under konserter, siden han stiller med brynje, sverd og noen ganger bue. Dette kommer godt med, Tusmørke har nemlig blitt angrepet på scenen et par ganger allerede. Vi regner med at det blir mer av dette etterhvert som vi blir mer berømte.

Dauinghorn fra Jordsjø begynte som synthvikar før jul i fjor og er nå en fast del av Tusmørkekollektivet. Han tilføyer ungdom og energi, i tillegg til å holde oversikt over låtene, spille gitar og komme med innspill på arrangering av nye låter. Dessuten er han skikkelig flink, selvfølgelig. Det er viktig at folk som blir med er flinke.

Hvilke utfordringer byr det på å spille i band med broren sin, og hva er fordelene?
Utfordringen er konkurranseforholdet. Hvem har de beste idéene og ikke minst, hvem fikk idéen først? Dette er fordelen, også, naturligvis. Som Tusmørkes venn og pestekspert Ole Jørgen Benedictow sa, er dette en rivalisering vi må ta godt vare på.

Dere laget nylig en barneforestilling. På hvilken måte har arbeidet med den vært forskjellig fra når dere jobber med bandet?
Det har vært friere, man har sluppet seg mer løs og godtatt mer tøys og tull, samtidig som vi har lagt bort den der «vanskelig betyr bra»-tankegangen som ligger i proggens brifete natur. Så oppdager man at det tilsynelatende enkle kan inneholde en dybde, det også. Inspirasjonen fra akustiske band som Witthuser & Westrup og Tyrannosaurus Rex har fått større plass. Fremfor alt har vi måttet skrive korte låter og tekster som barn kan synge og få noe ut av.

Hva er planene deres videre?
Først og fremst skal vi spille en haug med konserter denne våren for å feire at den nye plata endelig er ute. Fra høsten fokuserer vi nytt materiale og innspilling. Allerede har vi to plater som er så godt som ferdig spilt inn hos Morten Øby i Taakeheimen Lydrike. Det dreier seg om to ulike konseptalbum, det ene handler om døden og heter «Kjøttets Høst», det andre er ei science fiction-plate som heter «Fjernsyn i Farver».

Det ser ut til at barneplata med musikken fra forestillingene kommer ut først, dog. Det blir oppsetning av oppfølgeren til Bydyrene i juni, nemlig, og musikken er så godt som ferdig innspilt. Det mangler bare bidragene fra barna, men de kan ikke spilles inn før de har kjørt det live noen runder. Video til Ekebergkongen skal spilles i løpet av våren, vi samarbeider med tegneseriemaestro og galt geni Øystein Runde og gleder oss veldig til å komme i gang med filming. Så, ja, det er musikk, scene, film, jeg tror vi hadde vært kompiser med Wagner, ass.

Kan du nevne tre skiver man må høre før man dør?
Uff, det ville vært lettere å liste 300. Det varierer fra dag til dag, men jeg synes man bør høre Aphrodite’s Child sin «666», Univers Zeros «Ceux du Dehors», og Joakim Skogsbergs «Jola Rota», før sfærenes sang klinger i skallen.

Lenker:
Facebook

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*